Dette er min høyst uhøytidelige blogg om sport og alt som har med sport å gjøre. Siden jeg bruker mye av min fritid på å følge sport må jeg noen ganger bare skrive, kommentere og applaudere om det sportslige eller usportslige som skjer.
Han var skuffet over trøndernes manglende entusiasme. Det var også 5000 tomme seter på Lerkendal den dagen RBK med ganske stor sikkerhet ville ta hjem seriemesterskapet.
Kjernen talsmannen fortalte at de var flere hundre som sto igjen og heiet og sang, og det hadde neste ikke skjedd før.
Hm, da har jeg lyst å henvise til dette klippet fra Youtube fra den dagen Vålerenga ble seriemestere. Borte mot Odd.
Kjernen talsmannen er også skuffet over tilskuerantallet, men som han sier, det er skoledag dagen etter.
Tipper det var skoledag dagen etter disse klippene også.
Da Brann ble seriemestere
Da Stabæk ble seriemestere.
Jeg har forståelse for at Rosenborgs supportere er for godt vant. De er vant til å vinne, og det blir kanskje ikke like stas å feire, kanskje man også blir blaserte. At det ikke er verdt å feire før suksess i Europa.
Misforstå meg riktig, men klippene fra da Vålerenga, Brann og Stabæk ble seriemestere viser at det er sunt for norske fotballhjerter at det også er andre klubber som stikker av med gullet.
Og her ligger kanskje kjernen til at supportere ikke ønsker Rosenborg til Champions league, nemlig det faktum at slike seiersscener ville mest sannsynlig vært en utopi de neste tiårene.
All ære til Rosenborg. De vant fortjent.
Men jeg håper å se slike scener igjen, som vi gjorde i 2005, 2007 og 2008.
Mens sagaen om Rooney og Ferguson nå ser ut som har fått en lykkelig slutt, avhengig av hvilke briller man har på seg, er det mest interessante fotballstoffet i mediene om hvor mye den enkelte spiller i norsk tippeliga tjener.
Og jeg kan godt forstå at man rister på hodet over det forholdsvis syke lønnsnivået til spillere som i beste velvilje kan karakteriseres som et ok lokalt produkt. Nå holder jeg landslaget utenfor, som har funnet seg selv igjen og er as we speak verdens 13. beste landslag.
Det kan vi dessverre ikke si om produktet som heter norske fotballag.
Det er lett å kritisere klubbenes bruk av penger, som for oss utenforstående kan virke som at man i enkelte tilfeller har vært stupfull i forhandlingssituasjonen. Og selvfølgelig tok spillerne i mot gavepakkene fra klubbene. Hvem hadde ikke gjort det?
Men nå får vi også se hva som bor i spillerne, når lønningene halveres og halvparten må ta seg jobb ved siden av. Da får vi se hvilke som har attitude og vinnervilje.
Så kverner Eggen på samme refreng at norske unge gode spillere må holde seg i Norge. Eller, les, komme seg til Rosenborg. Tipper unge lovende norske spillere velger en norsk klubb hvor sjansen er stor for at du må jobbe ved siden av foran en utenlandsk klubb hvor man kan tjene penger og faktisk spille på et høyere nivå. Og ja, det er et høyere nivå.
Jeg synes det lukter arroganse og konstruert argumentasjon når man omtaler nederlandske, belgiske og tyske klubber som bakgårdsklubber.
Ja ja, Rooney får visstnok nå 1,7 millioner kroner i uken for å spille fotball for en klubb han bare for noen dager siden ikke i det hele tatt hadde lyst til å spille for. Og hvis Eggen om dagen velter ut av seg oppkonstruerte argumenter tar vel Rooney, eller vi må vel si agenten hans, kaka. Den godeste Rooney var særdeles bekymret over rentenivået til gjelden Man Utd satt med og klubbens manglende ambisjoner.
Alt tydeligvis for at Rooney kunne øke ukelønnen sin fra usle 830 000 kroner.
Tilbudet på 1,4 millioner var tydeligvis ikke godt nok. (i uken altså)
Så nå er alt liksom helt greit igjen. Nå er alt det vonde glemt og supporterne kan tilgi ham.
Eller?
Er det ikke noe som er spik spenna gærnt når Rooney og agenten klarte å få til dette?
Kanskje de usle millionlønningene til spillere i norsk liga bare blir storm i hønsehus etter dette? Kanskje vi ikke skal klage på at reservespillere tjener kjappe tre mill?
Eller?
Tippeligaen er også i skrivende stund opplest og vedtatt som kjedelig og med minimalt med spenning igjen.
Største spenningsmomentet er hvem som blir nummer fire og man skal være bra lokalpatriot for å tro noe annet. Så våkner kritikerne av 16 lag i serien og messer om at det må kuttes lag. Ok, skal innrømme at det er blitt kjedelig, men man må også la det gå seg til. Det viktigste serien med 16 lag har ført med seg er satsning på unge norske talenter. Og de har blomstret de siste to årene, noe som gjør at dagens 13.plass på FIFA rankingen faktisk kan forbedres. Men da må de kanskje til utlandet etter hvert for å matches skikkelig :-)
Men siden norsk fotball nå interessemessig tar seg en pause starter vintersesongen!
Håndball og Ishockeyseriene er godt i gang. Alpinistene startet denne helgen, etterfulgt av world cuper i vintergrener fra november av.
Dessuten er det håndballmesterskap både for damene og herrene, i desember og januar.
Vi har mye gøy å se frem til….
Altså gode grunner for timer med TV titting :-)
Igjen!
Og jeg kommer til å legge ut noen gode minner fra vinteridrettene i tiden fremover.
Og vi starter med det som kanskje er en av de råeste prestasjonene av en norsk idrettsutøver noensinne.
Aksel Lund Svindals seier i utfor i Beaver Creek et år etter at hans karriere holdt på å ende i nettopp den bakken.
Helt rått, og det er slike opplevelser vi som seere aldri kommer til å glemme.
De sitter i lenge etter at vi har glemt at Rooney var bekymret for rentenivået til Uniteds gjeld.
