Det er ikke lett med sammenlikninger

Jeg registrerer at Mueller og Bøkko har skrevet et nytt uinteressant kapittel i føljetongen om hvem som skal holde Bøkkoene i hånda på løp, les sekundere på sidelinjen.

For uinvidde, som det dessverre begynner å bli en del av når det gjelder skøytesporten, så er det på vekslingssiden treneren kan fortelle om rundetider og komme med positive tilrop til skøyteløperne som har syre opp over ørene og prøver å flytte bena så fort som mulig. 

Nok om det, men greia er den at Bøkko vil ikke lengre være en del av forbundslaget og trener nå med CBA laget under sin tidligere trener Mueller.
Mueller som fikk sparken for seksuell trakassering for to år siden, og siden har det vært noen stikk her og noen stikk der, og hele saken kan sammenliknes med et sår hvor man hele tiden skraper i skorpen slik at det aldri gror på plass ny hud.

Jeg er drit lei hele greiene, og på en måte så blir interessen min for skøytesporten litt mindre for hver gang det publiseres en artikkel eller sendes et innslag på TV om nettopp denne saken, akkurat som om det norske folk bryr seg en døyt om Mueller får sekundere Bøkko eller ikke. Nei, da er nok interessen større om hvilken klubb Nordlie får neste gang, eller om lillebror Riise blir lånt til en ny klubb eller om Norge skal kvalifisere seg til neste sluttspill (fotball altså).

Men, det er ikke denne saken jeg har tenkt å kommentere, den er uinteressant i seg selv, men jeg har bitt meg merke i at man bruker metaforer, og /eller sammenlikninger for å beskrive situasjoner.  Dette brukes ofte for å “make a point”, og fungerer ofte veldig bra hvis man treffer med sammenlikningen.

Dessverre er det i denne saken brukt to sammenlikninger som blir litt uforståelige.

Altså, Jarle Pedersen er landslagssjef. Peter Mueller er klubbtrener. 
Bøkko vil ha Mueller som sekundant, og vil ikke ha Pedersen på sidelinjen.

Ok, så langt.

Så kommer første sammenlikning fra en indignert Bøkko fordi klubbtrener Mueller ikke får lov til å sekundere på sidelinjen i VM og World cup. Altså landslagsoppdrag.
Derfor synes han at følgende sammenligning funker: “Det blir som om treneren til Start skal lede Rosenborg”
Hm, ok, javel. Sånn og forstå!?!

Så har CBA sjef Hauge uttalt seg til VG i dag, med en skikkelig treffende sammenlikning, at “Det er litt som om Kjetil Rekdal skulle ha sittet på tribunen under cupfinalen”
Jepp, den satt.

Så min oppfordring er gi oss en skikkelig sammenlikning, noe som treffer skikkelig, noe med saft i, noe som smeller, noe som virkelig drar skinnet av pølsa. Alt jeg ber om er en sammenlikning det lukter svidd av, en jeg kan henge opp på veggen, en jeg kan dra frem i lystig lag, en som faktisk er en mer presis sammenlikning. Please!

Den internasjonale skøytesesongen starter neste helg. Kan såret nå få gro ferdig, kan vi lese om unge fremadstormende skøytetalenter, kan vi lese om Bøkkos resultater uten at de ytterst få omtalene vi får servert bare handler om å pille skorper på en gammel sak og ikke minst, fryktelig dårlige sammenlikninger.

For, det viktigste som skjer i norsk skøytesport om dagen er nemlig at halve laget til World Cupen neste helg faktisk er juniorer eller nylig utsprungne seniorer. Disse løperne vil de neste sesongene skape så gode resultater at hele den gamle skorpesaken vil være som om treneren til Start sitter sammen med Kjetil Rekdal på tribunen mens treneren til Rosenborg trener Rosenborg.

Til neste gang

Omar

Spill for galleriet

Jeg vet ikke hvor alvorlig vi skal ta Norges fotballforbund når de nå lar påtalenemda innstille til strenge straffer for klubbene og personene som har brutt reglene forbundet med overgangssaken til Veigar Pall Gunnarsson. Ikke fordi jeg ikke anser denne saken for alvorlig, men fordi jeg ikke helt føler at fotballforbundet bør gå foran med moralsk eller etisk pekefinger, eller noen annen finger for den saks skyld.

Presidenten er skuffet over det han kaller ukultur i norsk fotball.

“Det viser at norsk fotball har en vei å gå når det gjelder fair play og moralske verdier”

Da er det bedre å vise moralske verdier og økonomisk fair play som når NFF ga TV rettighetene til Canal + for en milliard, eller hva det var, uten at TV2, som nå har rettighetene som også ga en milliard eller noe for noe år siden, fikk være med å leke, altså komme med anbud på produktet norsk toppfotball. TV2 med dets ledere og fotballjournalister var tiårets mest indignerte og kalte NFF, nettopp, umoralske og at de utviste særdeles liten grad av økonomisk fair play.

Nå er det jo det som er problemet, at det er for mye penger i norsk fotball, les TV rettigheter til Tippeligaen, eller for lite penger, les Stabæk eller andre klubber som sliter med økonomien, og blir bedt om å vise økonomisk fair play.

Det er jo ikke til å stikke under et tribunesete at Stabæk og Vålerenga har det man kaller “driti på draget” når det gjelder denne saken.  Fotballforbundet, les stedets voktere av høy moral, fordømmer, og kommer til å dømme.

Det var og er stille fra andre klubber. Veldig stille. Kanskje greit det.

Rosenborg gikk tidlig ut og sa at slikt skittent spill ville de ikke være med på, de ville ikke skade omdømmet sitt.
http://www.vg.no/sport/fotball/ligaer/frankrike/artikkel.php?artid=10022638

Var det derfor Pall G gikk til Enga?

Det viste seg jo også at RBK kunne tenke seg en slik kreativ avtale, men de gikk ikke så langt at de signerte.

Hoftun har senere lagt seg helt flat for at de også kunne tenkte seg å være med på slike avtaler.

Jeg synes heller ikke synd på Nancy i denne saken, for jeg er ganske sikker på at de også har noen økonomiske svin på skogen.

Men som fotballsupporter og eier av sesongkort på lokal tippeligaarena har jeg brukt både masse tid og penger på å følge produktet norsk toppfotball. Jeg ser de bærer fair play fanen høyt ut før kampene, men hvor mange klubber kan stå rakrygget å si at de ikke har økonomiske svin på skogen? 

Er det derfor det var så stille, at ingen ville kaste den første steinen, fordi den økonomiske stien de selv hadde gått ikke var så ren som de ønsket å fremstille? 

Rosenborg kastet for så vidt en stein, en liten en, og fikk den i retur med renter.

Jeg har ikke peiling, bortsett fra at tre lag som siden 2005 til sammen har tatt 5 seriemesterskap alle har skittent økonomisk unfair play mel i posen i denne saken. 

Er det kun de? Eller er alt som har med overganger og penger i norsk fotball delt i to, en presentasjon utad, og en økonomisk kreativ innad, som bare noen få vet om.

Jeg aner ikke, men min tiltro til norsk fotballs håndtering av penger og avtaler har fått et skikkelig skudd for baugen og har en unfair slagside som de sliter med å rette opp uavhengig av om en President er skuffet over ukulturen i norsk fotball.
Jepp, Herr President, det hjelper stort på å rette opp slagsiden for det norske fotballpublikum.

Da er det bra at produktet norsk toppfotball er av høyeste kvalitet da.

Og, hørte jeg Mikel saken?

Dette har skjedd før, og bare tiden vil vise om det vil skje igjen.

Til neste gang.

Omar