Det er ikke lett med sammenlikninger

Jeg registrerer at Mueller og Bøkko har skrevet et nytt uinteressant kapittel i føljetongen om hvem som skal holde Bøkkoene i hånda på løp, les sekundere på sidelinjen.

For uinvidde, som det dessverre begynner å bli en del av når det gjelder skøytesporten, så er det på vekslingssiden treneren kan fortelle om rundetider og komme med positive tilrop til skøyteløperne som har syre opp over ørene og prøver å flytte bena så fort som mulig. 

Nok om det, men greia er den at Bøkko vil ikke lengre være en del av forbundslaget og trener nå med CBA laget under sin tidligere trener Mueller.
Mueller som fikk sparken for seksuell trakassering for to år siden, og siden har det vært noen stikk her og noen stikk der, og hele saken kan sammenliknes med et sår hvor man hele tiden skraper i skorpen slik at det aldri gror på plass ny hud.

Jeg er drit lei hele greiene, og på en måte så blir interessen min for skøytesporten litt mindre for hver gang det publiseres en artikkel eller sendes et innslag på TV om nettopp denne saken, akkurat som om det norske folk bryr seg en døyt om Mueller får sekundere Bøkko eller ikke. Nei, da er nok interessen større om hvilken klubb Nordlie får neste gang, eller om lillebror Riise blir lånt til en ny klubb eller om Norge skal kvalifisere seg til neste sluttspill (fotball altså).

Men, det er ikke denne saken jeg har tenkt å kommentere, den er uinteressant i seg selv, men jeg har bitt meg merke i at man bruker metaforer, og /eller sammenlikninger for å beskrive situasjoner.  Dette brukes ofte for å “make a point”, og fungerer ofte veldig bra hvis man treffer med sammenlikningen.

Dessverre er det i denne saken brukt to sammenlikninger som blir litt uforståelige.

Altså, Jarle Pedersen er landslagssjef. Peter Mueller er klubbtrener. 
Bøkko vil ha Mueller som sekundant, og vil ikke ha Pedersen på sidelinjen.

Ok, så langt.

Så kommer første sammenlikning fra en indignert Bøkko fordi klubbtrener Mueller ikke får lov til å sekundere på sidelinjen i VM og World cup. Altså landslagsoppdrag.
Derfor synes han at følgende sammenligning funker: “Det blir som om treneren til Start skal lede Rosenborg”
Hm, ok, javel. Sånn og forstå!?!

Så har CBA sjef Hauge uttalt seg til VG i dag, med en skikkelig treffende sammenlikning, at “Det er litt som om Kjetil Rekdal skulle ha sittet på tribunen under cupfinalen”
Jepp, den satt.

Så min oppfordring er gi oss en skikkelig sammenlikning, noe som treffer skikkelig, noe med saft i, noe som smeller, noe som virkelig drar skinnet av pølsa. Alt jeg ber om er en sammenlikning det lukter svidd av, en jeg kan henge opp på veggen, en jeg kan dra frem i lystig lag, en som faktisk er en mer presis sammenlikning. Please!

Den internasjonale skøytesesongen starter neste helg. Kan såret nå få gro ferdig, kan vi lese om unge fremadstormende skøytetalenter, kan vi lese om Bøkkos resultater uten at de ytterst få omtalene vi får servert bare handler om å pille skorper på en gammel sak og ikke minst, fryktelig dårlige sammenlikninger.

For, det viktigste som skjer i norsk skøytesport om dagen er nemlig at halve laget til World Cupen neste helg faktisk er juniorer eller nylig utsprungne seniorer. Disse løperne vil de neste sesongene skape så gode resultater at hele den gamle skorpesaken vil være som om treneren til Start sitter sammen med Kjetil Rekdal på tribunen mens treneren til Rosenborg trener Rosenborg.

Til neste gang

Omar

Spill for galleriet

Jeg vet ikke hvor alvorlig vi skal ta Norges fotballforbund når de nå lar påtalenemda innstille til strenge straffer for klubbene og personene som har brutt reglene forbundet med overgangssaken til Veigar Pall Gunnarsson. Ikke fordi jeg ikke anser denne saken for alvorlig, men fordi jeg ikke helt føler at fotballforbundet bør gå foran med moralsk eller etisk pekefinger, eller noen annen finger for den saks skyld.

Presidenten er skuffet over det han kaller ukultur i norsk fotball.

“Det viser at norsk fotball har en vei å gå når det gjelder fair play og moralske verdier”

Da er det bedre å vise moralske verdier og økonomisk fair play som når NFF ga TV rettighetene til Canal + for en milliard, eller hva det var, uten at TV2, som nå har rettighetene som også ga en milliard eller noe for noe år siden, fikk være med å leke, altså komme med anbud på produktet norsk toppfotball. TV2 med dets ledere og fotballjournalister var tiårets mest indignerte og kalte NFF, nettopp, umoralske og at de utviste særdeles liten grad av økonomisk fair play.

Nå er det jo det som er problemet, at det er for mye penger i norsk fotball, les TV rettigheter til Tippeligaen, eller for lite penger, les Stabæk eller andre klubber som sliter med økonomien, og blir bedt om å vise økonomisk fair play.

Det er jo ikke til å stikke under et tribunesete at Stabæk og Vålerenga har det man kaller “driti på draget” når det gjelder denne saken.  Fotballforbundet, les stedets voktere av høy moral, fordømmer, og kommer til å dømme.

Det var og er stille fra andre klubber. Veldig stille. Kanskje greit det.

Rosenborg gikk tidlig ut og sa at slikt skittent spill ville de ikke være med på, de ville ikke skade omdømmet sitt.
http://www.vg.no/sport/fotball/ligaer/frankrike/artikkel.php?artid=10022638

Var det derfor Pall G gikk til Enga?

Det viste seg jo også at RBK kunne tenke seg en slik kreativ avtale, men de gikk ikke så langt at de signerte.

Hoftun har senere lagt seg helt flat for at de også kunne tenkte seg å være med på slike avtaler.

Jeg synes heller ikke synd på Nancy i denne saken, for jeg er ganske sikker på at de også har noen økonomiske svin på skogen.

Men som fotballsupporter og eier av sesongkort på lokal tippeligaarena har jeg brukt både masse tid og penger på å følge produktet norsk toppfotball. Jeg ser de bærer fair play fanen høyt ut før kampene, men hvor mange klubber kan stå rakrygget å si at de ikke har økonomiske svin på skogen? 

Er det derfor det var så stille, at ingen ville kaste den første steinen, fordi den økonomiske stien de selv hadde gått ikke var så ren som de ønsket å fremstille? 

Rosenborg kastet for så vidt en stein, en liten en, og fikk den i retur med renter.

Jeg har ikke peiling, bortsett fra at tre lag som siden 2005 til sammen har tatt 5 seriemesterskap alle har skittent økonomisk unfair play mel i posen i denne saken. 

Er det kun de? Eller er alt som har med overganger og penger i norsk fotball delt i to, en presentasjon utad, og en økonomisk kreativ innad, som bare noen få vet om.

Jeg aner ikke, men min tiltro til norsk fotballs håndtering av penger og avtaler har fått et skikkelig skudd for baugen og har en unfair slagside som de sliter med å rette opp uavhengig av om en President er skuffet over ukulturen i norsk fotball.
Jepp, Herr President, det hjelper stort på å rette opp slagsiden for det norske fotballpublikum.

Da er det bra at produktet norsk toppfotball er av høyeste kvalitet da.

Og, hørte jeg Mikel saken?

Dette har skjedd før, og bare tiden vil vise om det vil skje igjen.

Til neste gang.

Omar

Da Knut Knudsen ble en av sammenlagtfavorittene i Giroen | TV 2 Sporten

I disse Giro tider så er det utrolig artig å høre legenden Knut Knudsen fortelle om sine Giro historier!

Da Knut Knudsen ble en av sammenlagtfavorittene i Giroen | TV 2 Sporten

Valget er tatt - nå starter bråket

Mens jeg forbereder et innlegg om arrogansen hos norsk langrennsledelse og pønsker på et innlegg om hvordan håndballen overregulerer idretten sin, ser jeg at nyheten om at Håvard Bøkko og søsteren ikke ønsker å være en del av forbundsgruppen og vil tilbake til sin forrige trener Peter Mueller.

Bøkkoene har jo ikke akkurat klart å skjule sin interesse om å trene med Mueller igjen.

Peter Mueller har sagt at løpere som trenes av ham skal følge programmet hans til punkt og prikke, uten å mukke, noe annet er ikke akseptabelt.

 “It’s my way or the highway”

Shani Davis valgte å ta “the highway”.

Shani Davis som kledde av seg supermanndrakten denne sesongen.

Trent av Mueller. Slått av Bøkko.

Hauge som skal sponse dette laget håper på et godt samarbeid med NSF.

Uttalelser til media siden ”Mueller saken” byr ikke akkurat opp til samarbeidsdans.

Det at de også annonserer Bøkkoenes avgang før de selv har sagt fra til sin nåværende arbeidsgiver vitner mer om takk for sist, ædda bædda, enn et ønske om samarbeid.

Mueller sier at noe har manglet i opplegget til Håvard Bøkko.

Tidligere har han sagt at det er gull som teller.

Hva manglet i år siden han klarte det han ikke klarte under Mueller, bli verdensmester på 1500 meter og vinne 10 000 meter under VM allround?

Under EM var landslagstrener Pedersen så tydelig han kunne være uten å kritisere at Håvard Bøkko ikke hadde gjort treningsjobben sin skikkelig.

Da er det ikke noe i opplegget som har manglet, men motivasjonen.

Og inviterer man egentlig til samarbeid når det første man gjør er å kritisere opplegget til Jarle Pedersen?

Forsvinner det store reklamenavnet?

Statnett (Generalsponsor) har jo allerede gått ut med en kommentar at deres økonomiske støtte er 100% uavhengig av hva Bøkko måtte finne på. Tydeligere kan det ikke sies.

Det er andre løpere som nå kan kjøres frem og har et betydelig større potensiale for å bli medieyndlinger.

La Bøkkoene gå til Mueller. Det ser ut til at de passer bedre sammen med ham, enn å være en del av et prestasjonsteam under Pedersens vinger.

Jeg tror det passer teamet også. Da er usikkerheten rundt bror og søster Bøkko borte.

Tilbake står det en meget spennende gjeng med skøyteløpere som har lyst til å jobbe sammen og som jeg er sikker på kommer til å blomstre uten Bøkko tilstede.

Det er et ungt landslag, med et par spesialløpere i sin beste alder på laget nå.

Nesten 50% på Dagbladets undersøkelse mente at Bøkkoene faktisk burde nektes å gå for Norge.

http://www.dagbladet.no/2011/04/06/sport/bokko/skoytelandslaget/mueller/16095769/

Og uttalelsene til søsknene viser at de ikke helt har forstått at det er problemfritt å begynne å trene med Mueller igjen.

Da er hukommelsen særdeles dårlig, da det kun er litt over et år siden Mueller/Haugli saken. 

Det grenser mot historieløshet.

En sak som splittet skøytenorge, noe denne spørreundersøkelsen også viser.

Skøyteidretten er for liten til å splittes.

Så får man jo se om det blir en sesong uten bråk.

Neppe.

Skøyteforbundet har gjort det tydelig at et samarbeid med Mueller er uaktuelt.

CBA teamet har to herrer som er flinkest i klassen til å legge ut ”stikk” i media.

Gjett om det blir mye bråk. Garantert.

CBA og NSF er uenige i grunnleggende faktorer, derfor vil det fortsette å blusse opp bråk rundt detaljer som hvem som skal sekundere, bruk av Olympiatoppens ressurser og ikke minst hvordan kommunikasjonen om konkurransene til Bøkkone skal gjennomføres.

Bøkko til CBA, helt greit.

Det er bra for norsk skøytesport mht å bygge lagfølelse og prestasjonsteam for de som er igjen.

 Så gjenstår det å se om det er bra for Bøkko.

Om det er bra for norsk skøytesport i sin helhet og på kort og lang sikt?

Nei.

Det har ikke noe med at Bøkkoene er så utrolig viktige for laget, men det handler om at Norges desidert beste skøyteløper tar et valg sammen med sin søster om å gå til et team hvor treneren ikke er ønsket hos Skøyteforbundet, samt en sponsor som til de grader har kritisert Skøyteforbundet og dets ledelse så kraftig at det er på kanten til trakassering.

Disse to personene velger altså Bøkkoene å samarbeide med.

De tar et valg som i stor grad vil dytte det lille, skjøre skøytemiljøet inn i to leire.

Men vi ser jo her at konsekvensvurdering av valg overskygges av egen interesse for edelt metall.

Samtidig har også Eskil Ervik valgt å bli sportssjef for dette teamet. Ryktene sier at Grødum også skal gå for teamet.

Da har Mueller samlet den gamle gjengen.

Noen som ikke snakker om to leire nå? Noen som ikke ser at dette kommer til å bli problematisk og bråkete de neste sesongene?

Bøkkoene velger fritt. Det er opp til dem.

http://www.vg.no/sport/skoyter/artikkel.php?artid=10091782

Valg er ofte vanskelige, men at Bøkkoene nå “ut fra en helhetsvurdering” ikke ser mulige konsekvenser av det valget de har tatt er naivt, på grensen til arrogant.

Og Håvard Bøkko uttaler at “de som har peiling på skøyter støtter meg”. Da har Bøkko ikke forstått at dette ikke bare handler om det beste stedet å trene skøyter, men også om helt andre ting. Forstår han ikke dette er han på grensen til ignorant.

Vi må forvente mer av våre idrettsutøvere at det ikke alltid handler om det beste mulige sportslige tilbudet, men om helt andre verdier. Jeg forventer ikke at de skal velge ut fra de kriteriene, men jeg forventer at de ikke blir ignorert.

Jeg forventer at de er blitt vurdert og kommentert.

Det er ikke for mye forlangt

Ro i skøytenorge, nå når Bøkkoene har fått tilbake treneren sin?

På spørsmål om det blir en ulempe at Mueller ikke sekunderer han, sier Bøkko at det er skøyteting i år, og at det ikke er han som skal jobbe med den saken.

Noen som fortsatt ikke tror det blir bråk?

Jeg tror at vi ikke engang har sett starten, av det bråket som er på vei.

Jeg ønsker skøytenorge lykke til.

I 2013 avgjøres det om skøyter som idrett skal få fortsatt sendetid på TV. Jeg håper at fokus blir på å skape et produkt som fortsatt får sendetid. Da må det ikke brukes energi og tid på bråk.

Og hva gjør NSF nå med rekrutteringsløpet ”Bøkkoløpet” som arrangeres over hele landet?

Til neste gang.

Titusener forsvinner fra idretten

Ungdomsidrett skal være satsningsområde nummer én i NIF sin kommende fireårsperiode.


Innsbruck arrangerte Ungdoms OL i 2012 - Norge har søkt om Ungdoms OL i 2016

Les Dag Vidar Hanstads gode innlegg på sportsanalyse.no:
http://www.sportsanalyse.no/wip4/ungdom-idrettens-gordiske-knute/d.epl?id=609259

Hanstad har et godt innlegg i en debatt som dessverre er fraværende når idrett diskuteres.
Jeg synes det var på høy tid å belyse noen av de største utfordringene vi har i idretten.

Hvis vi tar håndball som et eksempel så var det over 50 000 spillere i alderen 6-12 i 2009. Antallet mellom 13-19 år var 31 000 mens det kun var noe over 5000 spillere i alderen 20-25 år.

Dette er kun et eksempel fra en idrett, og Hanstad åpner forhåpentligvis en debatt som burde være høyere på dagsordenen i norsk idrett enn om vi skal søke OL eller ikke.

Men, jeg mener Hanstad bommer noe med hva som er oppskriften for å gjøre noe med problemet med frafall fra idretten i ungdomsårene. Det er i utgangspunktet en god tanke at man må løfte i flokk og at idrettene må samarbeide seg i mellom om utøverne. Men i praksis er dette særdeles vanskelig, og hver idrett er seg selv nærmest.

Og man kan ha som målsetting at man skal minke antallet utøvere som forsvinner vekk fra idretten, men jobben må gjøres i de lokale idrettslagene.  

De lokale idrettslagene har ikke noe forhold til NIF og de målsettinger NIF måtte ha. De forholder seg til særkretsen og særforbundet.  Så skal man ha samarbeid over idrettsgrensene må særforbund inn å målsette dette, og ikke minst komme med en god plan for implementering. Hvis ikke, så vil det ikke skje noe større samarbeid mellom idrettene.

Jeg tror derimot å gi de lokale idrettslagene bedre betingelser for å drive god idrett, og ikke minst som Hanstad påpeker tilfredsstille etterspørselen til de unge, og i det så ligger det å kunne gi gode sportslige og sosiale tilbud. Det er det kun det lokale idrettslaget som kan gjøre.  Da trenger vi haller, baner, anlegg, utstyr og gode ledere og trenere. Gi de lokale idrettslagene muligheter så vil de gripe disse mulighetene med strak arm. Og med så mange som faller fra idretten burde det være nok utøvere å velge mellom for alle idretter. For da vil valgmulighetene bli større. Og ikke minst så kan man ha idretten som en bigeskjeft ved siden av skolen hvis man ønsker dette, og satse hvis man vil det.

Så vil vi få en annen effekt også når flere ungdom fortsetter med idretten. Flere vil sikkert gå inn som trenere og ledere. Da vil idrettslagene også kunne møte ungdommen mer på ungdommens premisser.

Det er positivt å bruke ungdoms OL som Norge har søkt om å arrangere som en oppmerksomhet mot utfordringen med frafall i idretten blant ungdom. Men det må ikke bare bli et spisset arrangement for eliten. For da har vi tapt enda flere ungdom i idretten og vi har hatt en fin idrettsfest og vist at vi kan arrangere.

Dette har jeg påpekt selv i mitt innlegg i min blogg:

http://omarstein.blogspot.com/2011/03/festen-er-over-hva-na.html

Jeg håper Dag Vidar Hanstad tar opp disse utfordringene videre, og jeg håper han vil gå til valg som President i NIF! Det hadde idretten fortjent.

Til neste gang.....

Festen er over - hva nå?

Dette innlegget er sendt til både Aftenposten og VG uten at de er interessert i å trykke dette på debattsidene sine. Så da må jeg igjen bruke bloggen for å "trykke" selv :-)

- VM på ski er over, stor norsk sportslig suksess, og ikke minst en stor fest for folket. 1,2 millioner mennesker vært i Holmenkollen eller nede i sentrum i hovedstaden. Rammene har vært imponerende, folket har fått festet, og igjen viser vi at spesielt langrenn står sterkt som kanskje den mest populære idretten i Norge, samtidig som dette er en marginal internasjonal idrett. Noe som viser hva vi kan få til av idrettsfest i Norge.

Svenske journalister sier at Norge må arrangere VM hver gang, og flere uttaler at nå må vi søke om OL igjen. Vi vil ha ny fest, vi vil feste mer.

Det er her jeg føler at ikke alle har festet med måte. Jeg har selv hatt en hyggelig idrettsfest, men er forlengst tilbake til idrettshverdagen som frivillig idrettsleder.

En hverdag som er preget av helt andre utfordringer enn norske gullmedaljer, medaljeseremonier, VIP gjester og kongelig besøk.

I idrettshverdagen sliter vi med slitte idrettsanlegg, manglende idrettsanlegg, svømmehaller uten vann, idrettshaller med sprengt kapasitet og idretter som skriker etter anlegg for å få arrangert sportslig tilbud til barn, ungdom og voksne.

Samtidig med lokale idrettslags utfordringer har andelen overvektige nordmenn økt de siste ti årene. Antall overvektige barn øker. Det er færre gymtimer på skolen, barna er mindre aktive og selv om det er mange kvinner og menn som skal gå, løpe eller sykle fort i birkebeineren eller løpe halvmaraton i Oslos gater så er utviklingen av den fysiske formen hos den største delen av befolkningen illevarslende. Våre kommende soldater og offiserer løper 3 kilometer betydelig saktere enn man gjorde for 20 år siden.

Selv om det er lenge til et mulig OL, så skal det brukes penger og ressurser på å klargjøre en søknad. Prioriteringene vil endre seg, og fokus vil være rettet mot neste fest, en del år frem i tid. For vi kan ikke gjøre det dårligere enn sist.

Som et eksempel da FIS fortalte at Holmenkollen ikke var brukbar lenger, så endret Oslo kommune prioriteringene, for da måtte man bygge ny hoppbakke. Mange foreslåtte og vedtatte tiltak på anleggssiden måtte pent vente slik at denne da kunne klargjøres til fest.

Jeg er tilhenger av en idrettsfest nå og da, men jeg tror vi får en artigere fest når idrettshverdagen er betydelig bedre for alle lokale idrettslag og vi har klart å snu trenden med barn og voksne i dårlig form.

Fyll vann i svømmehallene, bygg flere svømmehaller, bygg flerbrukshaller, bygg ishaller, bygg idrettsanlegg. Puss opp og restaurer forfalne anlegg og haller. Skap mulighet for god organisert idrett for barn og voksne. Til det trengs det klare prioriteringer og ikke minst penger.

For det er jo et paradoks at mens antall norske medaljer har økt betraktelig de siste tjue årene, er den norske befolkningen blitt i dårligere form.

En ny stor idrettsfest i Norge vil ikke gjøre nordmenn i bedre form, for prioriteringene og fokuset vil være rettet mot arrangementet og toppidretten.

Derfor bør NIF rette et sterkere fokus mot hva de lokale idrettslagene kan gjøre hvis de fikk gode rammebetingelser for å drive god idrett.

Ja, det er gøy med idrettsfest, men effekten av et stort arrangement i Norge er at vi har hatt en heidundrandes fest, vi viser verden at vi er best til å arrangere idrettfester og vi viser at vi kan gå mann av huse for å hylle idrettsheltene våre.

Mitt håp er at neste gang vi viser dette, så er idrettslag i hele Norge fornøyd med anleggssituasjonen og rammebetingelsene for lokal idrett. Vi er best til å gjennomføre idrettslige tilbud og at vi går mann av huse for å delta i lokale idrettstilbud.

Tove Paule sier til Aftenposten at det uaktuelt å søke OL nå. Det er bra. Generalsekretær Inge Andersen sier at hovedoppgaven til idrettstyret nå er ungdoms OL. Håper de klarer å ha flere tanker i hodet på en gang.

Før vi går inn i en førolympisk rus så bør idretten få det idretten trenger for å gi nordmenn over hele landet, i alle aldre, muligheten for gode sportslige tilbud.

For slik situasjonen er nå, med færre gymtimer og mindre uorganisert aktivitet så er det faktisk idrettslagene i Norge som kan snu den negative trenden med nordmannens form og vekt. Men da må rammebetingelsene ligge til rette for å få det til, gjennom en storstilt satsning på idrettsanlegg og idrettshaller.

Det skal velges nye kommunestyrer i år, og både lokalpolitikere og rikspolitikere må nå også vise en vilje og evne til å se utfordringene i idrettsnorge, og ikke minst hvilket potensial som ligger hos alle landets idrettslag til å få folket i form.

For jeg synes ikke vi trenger en statsgaranti for et nytt OL, vi trenger en statsgaranti på å løfte den norske formen tilbake der den skal være, gjennom anleggsløftet til alle landets idrettslag.