Blomster til Northug?

Det er fascinerende hvordan alt rundt Petter Northug blir store saker. Det er ingen idrettsutøvere i Norge som noen gang som har vært, eller er i nærheten av den medieposisjon som Northug er i. Han er i en klasse for seg og knuser alle i antall artikler, enten i trykt utgave eller på nett.

Med det som utgangspunkt er det lett å forstå hvorfor det brukes så mye tid og spaltemeter på, noen ganger, uforståelige saker.

Det at Northug uteble fra blomsterseremonien er ingen uforståelig sak, og det er ingen hemmelighet at Petter Norhtug blir sur når han taper. Hvertfall når han taper en spurt.

Selvfølgelig skal man opp på pallen og ta i mot blomster til riktig tid og med riktig antrekk.

Og med verdensrekord i antall ledere og trenere som Norge hadde med seg, burde ikke det være noe problem å få til. De andre fikset det jo.

Problemene starter når en norsk skileder står frem på TV og kommer med fire (4) punkter som de skulle ta opp med FIS siden Northug kanskje ville miste premiepenger.

Og for de som så dette intervjuet vet jeg ikke om dere er enige med meg, men det er kanskje noe av det pinligste jeg har sett av sportsintervjuer på TV.

Det å gå til angrep på FIS fordi de ikke hadde skiftetelt i målområdet og ikke hadde ”preppet” høyre del av oppløpet godt nok blir parodisk når man også legger furtent til at det er FIS som har ansvaret for å skaffe startnummer og informere om tidspunkt for blomsterseremonier.

Hm, hvor mange renn har disse gutta vært med på? Er blomsterseremoni og antrekksbestemmelser noe de bestemte seg for før helgen?

Nei, som nevnt, det er ikke lett å få med seg alt når man har med seg så mange trenere og ledere.

Så bør det heller ikke være noen overraskelse at det eksploderer i media. To viktige faktorer 1. Petter Northug 2. Petter Northug har gjort noe utenfor normalen.

Og da bør det heller ikke være en overraskelse at da skaffer mediauttalelser fra det som kan krype og gå av først og fremst gamle skiløpere, deretter andre idrettsutøvere før man avslutter med politikere og andre samfunnshelter.

Til slutt har alle fått sagt sitt om Northug, nok en gang.

Jeg gjentar, selvfølgelig skulle Northug vært med på blomsterseremonien til riktig tid og i riktig antrekk. Der og da skulle lederne og trenerne lagt saken død. Lagt seg flat og sagt at dette var en skikkelig bommert. Slik skal ikke skje. Da kunne man forhindret et vulkanutbrudd av medieoppmerksomhet.

At media ikke skriver mer om hvorfor Martin Johnsrud Sundby kom for sent til start og sa ”hold kjeft” til reporteren som etter løpet spurte om akkurat hvorfor, er igjen nok et eksempel på at det er Northug som er interessant. Alt annet er uinteressant.

Akkurat nå holder Petter Northug på å miste sitt gode navn og rykte i Norge. 70% av 25 000 i VGs spørreundersøkelse mente at Norge burde være flaue, akkurat som Ulvang sa.

Skisporten trenger Northug, men nå holder skiforbundet på å ødelegge produktet.

Jeg forsvarer ikke handlingene til Petter Northug, men de må settes inn i riktig perspektiv.

For når ukens største happening i mediene er forsinkelsen til Northug til blomsterseremonien er alt totalt ute av kontroll. Dette er en fillesak.

Men skilederne og trenerne klarte ikke å håndtere dette. De klarte å lage en farse, en parodi. Og det nytter ikke å skylde på mediene, eller på at Ulvang eller de andre ikke forstår noe som helst. For dette har mediene full kontroll på.

Min teori er at skiforbundets ledere og trenere faktisk ikke håndterer situasjonen med å ha en superstjerne som bryter ut av A4 konseptet som er så innarbeidet fra før. Dette fikser de ikke. Dette styres av mediene, og de som intervjues kommer ikke frem i godt lys, og når Presidenten snakker mot Sportssjefen så har mediene igjen fått sitt.

Det å gjøre dette til at det er Petter Northug som er problemet er fullstendig skivebom. Man må lære seg å håndtere og korrigere Northug der det trengs. For skisporten på herresiden uten Northug hadde vært resultatmessig og mediemessig død. (Da har jeg ikke tatt hensyn til sprintlandslaget som håndterer renn og media på en helt annen måte)

Vi trenger en Petter Northug som kan vinne skirenn og være uortodoks i sine handlinger og ord.

Men i enda større grad trenger vi et støtteapparat rundt ham som fungerer. Det har han ikke nå. Det er bare å ta en titt på siste 12 måneders mediefarser rundt Northug.

Det viser også igjen at idrettsnorge ikke takler media når det er negative ting som kommer frem. Det er egentlig helt utrolig at forbund etter forbund, trener etter trener, leder etter leder plumper ut i dypt vann gang etter gang. Men det er en helt annen sak som jeg har tenkt å skrive mer om senere J

God jul!

Hvor mange lag får være med å leke?

Etter at tippeligaen nå er ubønnhørlig slutt for denne gang er det på sin plass å foreta et par refleksjoner.

Kanskje den største debatten som har pågått i årets sesong er nivået på norsk fotball og ikke minst hvordan nivået i den hjemlige liga kan heves.

To elementer er nevnt i så måte, nemlig antall lag og at norsk liga, som de største ligaene i Europa må ha ett topp fem sjikte med de største lagene fra de største byene.

Lagene som er nevnt for å befeste topp fem for å skape konkurranse i toppen er først og fremst Rosenborg, Vålerenga, Viking, Brann, og som utfordrere Molde, Lillestrøm og kanskje Start og Stabæk.

La oss ta det første først. Nils Johans Semb har nevnt at han ikke er begeistret for 16 lag i tippeligaen.

Noen har nevnt å kutte ned til 14 igjen, og til og med ned til 12 som var situasjonen før 1995.

Ståle Solbakken, påtroppende landslagssjef, er fan av dansk modell hvor det er 12 lag som spiller mot hverandre tre ganger.

Så til det andre, nemlig at norsk liga må ha et klart befestet topp fem sikte som kjemper om medaljer hvert år. Bortsett fra Rosenborg så er det ingen lag som har vært stabile topplag over tid.

Deretter til disse to argumentene sammen. I år rykket Kongsvinger og Sandefjord ned. Hønefoss er i kvalik.

Så til et lite bilde på hvordan ting hadde sett ut med færre lag. Kun teoretisk, men like fullt en artig og egentlig interessant måte å se det på.

Hadde man kuttet ned til 14 lag, så ville Hønefoss og Brann rykket ned og Stabæk hadde fått kvalikplassen. Molde, Lillestrøm og Start hadde vært i nedrykningsstriden. Altså alle lagene bortsett fra Rosenborg og Vålerenga som man mener bør kjempe i toppen av norsk fotball. Aalesund, Tromsø, Haugesund, Strømsgodset og Odd har i år kjempet i toppen. Altså ikke de lagene man ønsker skal kjempe i toppen for å heve norsk fotball.

Ok, så tar vi enda et tankeeksperiment. 12 lag i serien. Da ville allerede Hønefoss og Brann spilt i Adecco, Molde og Stabæk ville rykket ned, mens Lillestrøm hadde fått kvalikplass. Viking og Start på de to plassene foran ville ikke vært sikre før siste fløyte var blåst i siste serierunde.

Ok, la oss som sagt kalle det et interessant tankeeksperiment, men like fullt ville de lagene som liksom skal være toppsjiktet for å skape et høyere norsk nivå vært bunnlag.

Fotballedelsen vil ikke at Tromsø, Aalesund, Odd, Haugesund og Strømsgodset skal være der oppe for å kjempe om medaljer og Europaspill.

For meg er det viktigste norsk fotball kan gjøre er å satse tigangen mer på spillerutvikling. Hvorfor er de beste lagene best? Selvfølgelig fordi de kan kjøpe de beste spillerne, men også fordi de satser millioner på talent og spillerutvikling.

I Norge så kuttes det NSF kroner til talentutvikling fordi man må spare penger.

En betydelig større og bedre satsing på talent og spillerutvikling kommer til å gi et skikkelig løft for norsk fotball, og ingen av norske toppklubber har egentlig heller ikke lov til å klage på at det kuttes penger til spillerutvikling fra sentralt, når man ser hva de har betalt i lønninger til forholdsvis mediokre spillere som sliter benken.

Sett i lys av årets pinligste lesning (skattelistene for fotballspillerne i tippeligaen) er det også interessant å merke seg at de to siste årene med 16 lag i serien faktisk har gitt oss noen nye talenter som har fått prøve seg i Tippeligaen. Alle klubber har faktisk vartet opp med noen stjerneskudd man skal langt tilbake for å finne samme antall over en toårsperiode.

Nei, la oss kutte ned til 12 lag samtidig med å diktere hvilke lag som skal være topp fem, slik at panikken kan bre seg ved sommertider og at man da kjøper inn med hodet i fatle og hånden langt ned i sjekkheftet til rike onkler for å unngå å rykke ned slik at talentene ikke får prøve seg for det kan man ikke ta sjansen på for da rykker man ned.

Den dagen man innser at 16 lag er mer genialt enn man hadde trodd, og at man i enda større grad tør å satse på sultne unge menn som vil opp og frem, og som er villige til å satse det som skal til for å utvikle talentet sitt under kyndig veiledning og korrigering av topputdannede spillerutviklere, ja den dagen vil man forstå at, hei, kanskje dette ikke var så dumt likevel.

Ser også at etter at jeg skrev dette er Ole Gunnar Solskjær ansatt som ny trener for Molde. Det skal bli kjempespennende å se hva han kan få til. Og det lover godt for talentutvikling når den første han presenterte som ny i teamet var Mark Dempsey, som bare var på lån til Tromsø helt til Solskjær trengte en av de beste spillerutviklerne til satsingen i Molde. 

Jeg tror Ole Gunnar Solskjær kommer til å vise vei!

Årets spiller?

Jeg har i noen dager tenkt litt på kommentarene til Nils Johan Semb forrige søndag da han skulle rangere de fem fotballspillerne som er innstilt til årets spiller på TV2 sporten

De fem er, Pontus Farnerud, Anthony Annan, Petter Vaagan Moen, Frode Kippe og Moa.

Uten tvil fem av de beste spillerne i årets tippeliga, men jeg har ikke tenkt å kommentere om valget av disse på sportslig grunnlag, og det er heller ikke det jeg har tenkt på de siste dagene.

Nils Johan Semb var klar på at Anthony Annan var årets spiller i Tippeligaen.

Han er sjefen for norsk fotball. Semb altså.

Jeg stusset på at Semb velger Annan uten å nevne episoder som trekker ned helheten for spilleren, som for eksempel da han hadde hånden sinn opp i en motspiller et sted solen ikke skinner nettopp for å provosere, og har tidligere tatt en Mike Tyson da han bet i brystet til en annen spiller. Selvfølgelig vet jeg ikke hva som er sagt før disse episodene oppsto, men det er uansett ikke slike ting man gjør på en fotballbane i Norge, eller hvor som helst i verden.

Ok, dette er en kåring av beste spiller, og det ligger ingen moralske føringer i utvelgelsen, men likevel så får det meg til å få litt dårlig magefølelse.

Er det slik at det sportslige er mye viktigere enn fair play, eller skal man ta kåringen for det den er, nemlig en sportslig kåring?

Er det slik at hvis du er best så kan man se gjennom fingrene på at spilleren har vært i flere forholdsvis uheldige episoder?

Burde Semb lagt til en sidekommentar at slike episoder vil vi ikke se på norske fotballbaner, eller er det helt greit at han fokuserer kun på hva Annan har gjort sportslig?

For meg skurrer det litt når Semb uforbeholdent skryter av spilleren Annan. 

Norges Fotballforbund sier at ”med fair play skal vi styrke fotballens rolle som formidler av positive verdier til barn og unge”

De sier videre at”…den skal preges av respekt og toleranse..”

Jeg er jo helt enig at Anthony Annan er en fantastisk fotballspiller, men mens hans tidligere trenere som Hamren og Jönsson uttalte hver gang han havnet i en uheldig episode ute på gresset at dette ikke var akseptabelt og at de skulle ta det med spilleren, har Eggen tatt en annen holdning og bagatalisert hånda i rompa hendelsen direkte på TV samtidig som han prøvde å hersketeknikke Martin Andresen ut på sidelinjen.

Semb er sjef for toppfotballen i Norge. Jeg er ikke i tvil om hva han mener, men jeg føler at man kan klare å også se andre nyanser enn kun det sportslige i en slik kåring, spesielt når en av kandidatene til de grader har vært i fokus for nettopp unfair play…og til syvende og sist gjør barn og unge det de voksne gjør, ikke det de sier.

Frode Olsen har sagt det som Semb burde sagt på sin blogg

Hvordan feirer man seriegull?

Gullfeiring i Trondheim?

Først og fremst gratulerer til Rosenborg med seriemesterskapet.

Det vant de fullt fortjent!

Men i dagens VG kan vi lese at Rade Prica slakter RBK fansens feiring.

Han var skuffet over trøndernes manglende entusiasme. Det var også 5000 tomme seter på Lerkendal den dagen RBK med ganske stor sikkerhet ville ta hjem seriemesterskapet.

Kjernen talsmannen fortalte at de var flere hundre som sto igjen og heiet og sang, og det hadde neste ikke skjedd før.

Hm, da har jeg lyst å henvise til dette klippet fra Youtube fra den dagen Vålerenga ble seriemestere. Borte mot Odd.

 

Kjernen talsmannen er også skuffet over tilskuerantallet, men som han sier, det er skoledag dagen etter.

Tipper det var skoledag dagen etter disse klippene også.

Da Brann ble seriemestere

 

Da Stabæk ble seriemestere.

 

Jeg har forståelse for at Rosenborgs supportere er for godt vant. De er vant til å vinne, og det blir kanskje ikke like stas å feire, kanskje man også blir blaserte. At det ikke er verdt å feire før suksess i Europa.

Misforstå meg riktig, men klippene fra da Vålerenga, Brann og Stabæk ble seriemestere viser at det er sunt for norske fotballhjerter at det også er andre klubber som stikker av med gullet.

Og her ligger kanskje kjernen til at supportere ikke ønsker Rosenborg til Champions league, nemlig det faktum at slike seiersscener ville mest sannsynlig vært en utopi de neste tiårene.

All ære til Rosenborg. De vant fortjent. 

Men jeg håper å se slike scener igjen, som vi gjorde i 2005, 2007 og 2008.

Med knallhard konkurranse om seriegullet.

Det gjør norsk fotball bedre J

Fra Rooney til vintersport...

Mens sagaen om Rooney og Ferguson nå ser ut som har fått en lykkelig slutt, avhengig av hvilke briller man har på seg, er det mest interessante fotballstoffet i mediene om hvor mye den enkelte spiller i norsk tippeliga tjener.

Og jeg kan godt forstå at man rister på hodet over det forholdsvis syke lønnsnivået til spillere som i beste velvilje kan karakteriseres som et ok lokalt produkt. Nå holder jeg landslaget utenfor, som har funnet seg selv igjen og er as we speak verdens 13. beste landslag.
Det kan vi dessverre ikke si om produktet som heter norske fotballag.

Det er lett å kritisere klubbenes bruk av penger, som for oss utenforstående kan virke som at man i enkelte tilfeller har vært stupfull i forhandlingssituasjonen. Og selvfølgelig tok spillerne i mot gavepakkene fra klubbene. Hvem hadde ikke gjort det?
Men nå får vi også se hva som bor i spillerne, når lønningene halveres og halvparten må ta seg jobb ved siden av. Da får vi se hvilke som har attitude og vinnervilje.

Så kverner Eggen på samme refreng at norske unge gode spillere må holde seg i Norge. Eller, les, komme seg til Rosenborg. Tipper unge lovende norske spillere velger en norsk klubb hvor sjansen er stor for at du må jobbe ved siden av foran en utenlandsk klubb hvor man kan tjene penger og faktisk spille på et høyere nivå. Og ja, det er et høyere nivå.
Jeg synes det lukter arroganse og konstruert argumentasjon når man omtaler nederlandske, belgiske og tyske klubber som bakgårdsklubber.

Ja ja, Rooney får visstnok nå 1,7 millioner kroner i uken for å spille fotball for en klubb han bare for noen dager siden ikke i det hele tatt hadde lyst til å spille for. Og hvis Eggen om dagen velter ut av seg oppkonstruerte argumenter tar vel Rooney, eller vi må vel si agenten hans, kaka. Den godeste Rooney var særdeles bekymret over rentenivået til gjelden Man Utd satt med og klubbens manglende ambisjoner.
Alt tydeligvis for at Rooney kunne øke ukelønnen sin fra usle 830 000 kroner.
Tilbudet på 1,4 millioner var tydeligvis ikke godt nok. (i uken altså)
Så nå er alt liksom helt greit igjen. Nå er alt det vonde glemt og supporterne kan tilgi ham.
Eller?
Er det ikke noe som er spik spenna gærnt når Rooney og agenten klarte å få til dette?
Kanskje de usle millionlønningene til spillere i norsk liga bare blir storm i hønsehus etter dette? Kanskje vi ikke skal klage på at reservespillere tjener kjappe tre mill?
Eller?

Tippeligaen er også i skrivende stund opplest og vedtatt som kjedelig og med minimalt med spenning igjen.
Største spenningsmomentet er hvem som blir nummer fire og man skal være bra lokalpatriot for å tro noe annet. Så våkner kritikerne av 16 lag i serien og messer om at det må kuttes lag. Ok, skal innrømme at det er blitt kjedelig, men man må også la det gå seg til. Det viktigste serien med 16 lag har ført med seg er satsning på unge norske talenter. Og de har blomstret de siste to årene, noe som gjør at dagens 13.plass på FIFA rankingen faktisk kan forbedres. Men da må de kanskje til utlandet etter hvert for å matches skikkelig :-)

Men siden norsk fotball nå interessemessig tar seg en pause starter vintersesongen!
Håndball og Ishockeyseriene er godt i gang. Alpinistene startet denne helgen, etterfulgt av world cuper i vintergrener fra november av.

Dessuten er det håndballmesterskap både for damene og herrene, i desember og januar.

Vi har mye gøy å se frem til….

Altså gode grunner for timer med TV titting :-)
Igjen!

Og jeg kommer til å legge ut noen gode minner fra vinteridrettene i tiden fremover.

Og vi starter med det som kanskje er en av de råeste prestasjonene av en norsk idrettsutøver noensinne.
Aksel Lund Svindals seier i utfor i Beaver Creek et år etter at hans karriere holdt på å ende i nettopp den bakken.




Helt rått, og det er slike opplevelser vi som seere aldri kommer til å glemme.
De sitter i lenge etter at vi har glemt at Rooney var bekymret for rentenivået til Uniteds gjeld.

Ingrid Olava synger "Her Kommer Vinteren".

Nå er det snart vintersesong.

Snart vil jeg skrive litt om vinteridrettslige bragder men jeg legger ut denne som en liten apiritif til en lang og god sportsvinter :-)

Jeg er helt enig med Martin Andresen!

Jeg kan ikke annet enn å si meg 100% enig med Martin Andresen.
Hvorfor skal han heie på Rosenborg?
Jeg kan ikke se en eneste god grunn for at han skal heie på Rosenborg.

Han har sagt det enkleste som trengs å si. ”Jeg heier på Vålerenga”
Jeg har prøvd å forstå hvorfor ”alle” må holde med Rosenborg i kvalifiseringen til Champions league. Men har fortsatt til gode å forstå.

Jeg er Stabæk supporter.
Det vil si at jeg håper at Stabæk skal klare å ta gull igjen.
Det vil også si at jeg ikke ønsker at Rosenborg skal få 100 millioner kroner. Hvorfor?
Fordi at Tippeligaen endelig var litt spennende igjen etter årene med trøndersk dominans, noe som igjen kommer til å skje når et lag har mye mer penger enn resten.
Så har jeg til gode å se argumentene hvorfor det er det beste for norsk fotball at Rosenborg kvalifiserer seg.
Jeg husker godt Christer Basma, Andreas Mayer, Petter Belsvik og Anthony Annan som alle var toppspillere hos Stabæk og ble hentet til Rosenborg.
Og nå ble jammen meg Jan Jönsson hentet også gitt.
Så den som kan forklare meg hvorfor norsk fotball blir bedre av at Rosenborg går til CL skal jammen være god.
For makan til tømming av andre klubber i RBK æraen skal man lete lenge etter.
Jammen sier mange, da har jo klubbene fått penger for spillerne.
Javel ja, ok, sånn og forstå.
Det beste for norsk fotball er at norske klubber er farmerklubber for Rosenborg?
Altså at de får penger for sine beste spillere?
Og der er vi jo inne på en annen problematikk, nemlig muligheten til å forsterke laget sitt fra år til år. Og det er det jo bare Rosenborg som har fått til, mens andre klubber har måttet selge spillerne sine for å få penger inn i kassa, eller at spillerne ville ut selv.
Brann mistet Torstein Helstad etter gullet, Stabæk mistet Alanzinho og Pall Gunnarsson. Enga klarte ikke kvaliken og måtte begynne å bygge nytt lag igjen etter gullet.
Og jeg er ganske sikker på at klubbene ønsket å beholde spillerne sine, men hadde ikke mulighet fordi ønsket til spillerne om utenlandstjeneste var for stor, og ikke minst det faktum at klubbene trengte penger.
Eneste laget som har forsterket år etter år er Rosenborg.
Og skal man klare å heve seg fra år til år er det vesentlig at man beholder spillerne og forsterker stallen.

Og nå må ikke folk misforstå. Men ut fra et supporterhjerte og for konkurransens skyld i Tippeligaen skjærer det i hjertet å vite at RBK kan få 100 millioner kroner som de kan bruke på å forsterke stallen, med Jan Jönsson som trener, som var kontinuiteten og suksessformelen til Stabæk, som måtte selge sine beste spillere etter gullet, og som nå skal trene Stabæks største konkurrent.
Men det er jo til det beste for norsk fotball. Jada!

Som sikkert alle har forstått kommer jeg til å ta på meg FCK trøya i morgen og heie på FC Køpenhavn. Verken Eggen eller Semb kan få meg til å ønske en Rosenborg seier. Og måten Eggen og Semb gjennom media har hånt, slaktet og fnyst av Martin Andresen gjør at ønske om FCK seier blir bare større. For maken til hersketeknikker skal man lete lenge etter.
Og selv om jeg har stor sans for Eggen som trener, er det jo påtagende at alle som mener noe annet enn orakelet fra Orkdal blir klassifisert som tullinger.
Og er ikke det hersketeknikk så vet ikke jeg.
Martin Andresen var saklig, nøktern og ønsket ikke store overskrifter. Det fikk han.
Eggen snakker med store ord og ønsket store overskrifter. Det fikk han også.

Og når Eggen klager på at Vålerenga har fått penger av John Fredriksen blir argumentasjonen til Herr Eggen usakelig og ulogisk, for hvordan skal klubbene som ikke hadde 10 år i Champions league skaffe seg penger?
Og hvis vi ser på RBKs 10 år sammenhengende i Champions league som ble avsluttet i 2002, så kan man jo spørre seg hvor bra det var for norsk fotball?
Gjorde det norsk fotball bedre? Jeg har meget store vanskeligheter for å se at norsk fotball fra 2002 til i dag er blitt så fryktelig mye bedre. Hva er det som har blitt bedre, bortsett fra at konkurransen i Tippeligaen er blitt større, flere har vunnet serien, mange flere tilskuere fordi det er spenning, mer engasjement pga tettere serie som er alt annet enn RBKs CL eventyrs fortjeneste.

Så ja, la oss gjøre norsk fotball bedre ved å heie Rosenborg inn i CL. La oss gjøre norsk fotball bedre av å sende de beste spillerne til Lerkendal som benkefyll, la oss gjøre norsk fotball bedre av å kjempe om sølv og bronse, la oss gjøre norsk fotball bedre ved å si fra oss hjertet til klubben vår og bli med i ”Hele Norges Rosenborg” slik at vi kan få noen TV kvelder med Jan Åge Fjørtoft og Erik Soler som roser vårt alles kjære RBK opp i skyene etter en sterk uavgjort mot Bayern Munchen hjemme, mens vi vet at etter Viasats lille fest kommer en lang sesong med striskjorte og havrelefse hvor vi kjemper om smulene og de som er best til å kjempe om smulene blir hentet av trønderne for å spise kirsebær med de store.

Og til de av dere som kommer med argumentet om at det ”kun er misunnelse” eller ”typisk norsk å ikke unne andre suksess” bør snart forstå at vi som har hjertet vårt i andre klubber, kommer ikke til å heie frem Rosenborg til nye millioner. Vi vil slå Rosenborg vi, vi vil også vinne serien, vi ønsker jo ikke RBK noe godt i serien, så hvorfor skal vi gjøre det i CL.
For å gjøre norsk fotball bedre?
Og lykke til de som klarer å bevise nettopp det!

Og det handler ikke om klaging på at Rosenborg har vært flinke. De har vært kjempeflinke!
Men jeg har ikke lyst til at Rosenborg skal få enda mer penger og bli enda flinkere.
Hvorfor skal jeg det? Som Stabæksupporter!

Nei, jeg er enig med Martin Andresen, og all ære til ham for at han tør å si det mange nok egentlig mener, men er livredd for å havne i unåde hos media, Eggen eller Semb.
Stå på Martin, og selv om jeg heller ikke ønsker at Vålerenga skal gjøre det bra, så støtter jeg Martins utsagn 100%
For som supporter så er hjertet et sted.
Det kan ikke flytte seg til et annet bare fordi Eggen og Semb mener så.
Og igjen så viser det seg at Rosenborg opererer med ett sett av regler og kutymer for seg selv, og ett som resten av norsk fotball skal følge.

Lykke til mot FCK Rosenborg.
Jeg håper på FCK seier og dansk deltagelse i Champions league og fortsatt spenning i Tippeligaen. Det er det beste for norsk fotball!

Til neste gang.

Fortjent tap

Jeg har akkurat kommet meg hjem etter å ha sett Stabæk mot Strømsgodset i Telenor Arena.
Skuffelsen over tapet er der enda, men det var et fortjent tap. Godset vant fortjent.
Det som er bekymringsverdig er at kampen ble beskrevet med at bortesvake, skadeskutte Strømsgodset skulle spille mot Stabæk. I utgangspunktet 3 poeng til bærumslaget.
Til å være Tippeligaens dårligste bortelag, skadeskutt til og med må jeg innrømm at det var imponerende av Godset å kjøre over Stabæk som de gjorde.
”Power play” jo, sa en av tilskuerne bak meg, og jeg kjente der og da, at ja, han hadde helt rett.

I pausen ble Haslums piker 13 lag hedret av arenaen og intervjet av Ingebrigt Steen Jensen. Treneren hadde lært av Stabæk, først på ballen, spill ballen, tæl og innsats, var suksesskriterier for seieren.

Og der burde Stabæk lært, slik Steen Jensen også sa, av Haslums pikelag. Og det oppsummerer også hvorfor Stabæk tapte.
Strømsgodset var til de grader først på ballen, spilte ballen best og mest presis, hadde betraktelig mer tæl og innsats og hvis man tar med de faktorene som heter at Strømsgodset løp mye mye mer og mye mye fortere enn Stabæk så trenger man for så vidt ikke noen ekspertkommentatorer til å si så mye mer.

Bevegelse er også en nøkkelfaktor. Og for Stabæks del ble det symptomatisk og Diogo da Costa Oliveira kom inn på banen og hadde et godt løp oppover høyresiden, kikket rundt seg og stoppet opp. Slo ut med armene og spilte ballen bakover igjen. Ingen bevegelse i Stabæk, og da Diogo slo frustrert ut med armene så beskrev det kampen med fem sekunders kroppsspråk.

Ikke er det noe poeng å diskutere taktikk, eller spillesystem eller hvem som skal trene laget. Spillerne har vist før at de klarer å løpe fortere, løpe lengre, møte ballen, bli med på løp, være først på ballen, takle, krige, vinne dueller og ha innsats utover 100%.
Dette må de finne frem til igjen.
Det er ikke verre, eller enklere enn det og hvis de ikke gjør noe med det vil det bli vanskelig å vinne neste kamp mot Hønefoss, og vi vet hvor det laget ligger på tabellen.

Alltid, uansett!!

Lykke til Jönsson!

Da har årets dårligste skjulte hemmelighet blitt offentliggjort. Jan Jönsson blir trener i Rosenborg fra nyttår.
Jeg forstår Jan Jönsson, jeg forstår Rosenborg og jeg forstår godt Stabæk.
6 år er lang tid for en ambisiøs trener i en klubb. Og Janne har vært med å skape et Stabæk som virkelig har befestet seg i toppen av norsk fotball.
Veien går nå videre. Hver for seg. Og det er helt greit.
Hvis Jönsson var mer motivert for trønderne, så er det ikke noe vits i å holde på ham.
Man kan ikke konkurrere mot motivasjon.
Så takk for det du har gjort og lykke til videre.

Jeg har tidligere skrevet i bloggen om dette forestående trenerbyttet:
Ligg unna Jan Jönsson
Trenerbytte eller ei

Men jeg er enig med lederen i Stabæk support som sier det er sårt.
Fordi han går til en av de hardeste konkurrentene.

Det er akkurat som om dama di, som gjorde det slutt for en stund siden, ble sammen med han fyren du ikke liker så godt. Han som har vært sammen med alle de fine damene, og som ikke så på dama di engang for seks år siden.
Nå står han bare og flirer til deg, med armen rundt henne.

Derfor er det best å ikke bry seg og heller være mest interessert i hvem som overtar Stabæk, enn nyheten om at Rosenborg får ny trener.
Det ryktes om Sveriges U 21 trener.

Uansett har jeg stor tro på Stabæks evne til å finne nye trenere.
Der er Stabæk i en egen klasse. Faktisk på et mye høyere nivå enn Rosenborg har vært. Selv om Rosenborg skal ha cred for Hamren, så har de siden Eggen tredde av for 8 år siden vist særdeles dårlig håndverk i å finne trenere.
Og da inkluderer jeg siste trenervalg. Selvfølgelig er Jönsson en kjempekapasitet å få til Lerkendal, men man skal huske på at dette er mannen som gjennom sin suksess med Stabæk var lansert som både norsk og svensk landslagstrener samt førstevalget til å overta Rosenborg.
Nå endte det opp med en tur til Trondheim. Så, hvor lenge blir han i Trondheim?

Tipper Jönsson er en meget lojal mann. Han hadde 6 fantastiske år i Stabæk og har skrevet under på en fireårs kontrakt med trønderklubben.
Så kommer spørsmålene, hvor lenge sitter Hamren som svensk landslagssjef? Hvem overtar for Solbakken i FCK? Hvor lenge sitter Solbakken som norsk sjef?
Og godeste Jönsson er kompis med Wenger i Arsenal, ikke det at jeg tror han skal overta Arsenal, men den godeste Arsenalsjefen er ikke dum å kjenne når man har ambisjoner om å trene klubber i Europa.
Og hvis Jönsson får et tilbud fra, la oss si England da. Hva gjør han da?
Det er ikke mange år siden Hodgson trente Viking. Nå leder han Liverpool.
Trenere med suksess blir lagt merke til.
Poenget mitt er at Jönsson neppe blir i Trondheim ut kontraktstiden.
Han er for god og ettertraktet til det.

Man sier at Rosenborg er ved siden av landslaget det beste utstillingsvinduet til Europa.
Det gjelder for trenere også.

Jeg tør vedde på at Jönsson forlater Rosenborg før kontraktstiden går ut.
Noen som vedder i mot.

Og til Rosenborg, ikke prøv å hente treneren til Stabæk da.

VM minner 11

St.hansaften 1998 går inn i historiebøkene som det største norske minne fra fotball VM.
En hel nasjon holdt pusten i de nervepirrende sekundene før Kjetil Rekdal skjøt ballen i mål.

Man blir aldri lei av å se straffen til Kjetil Rekdal og måten scorer på keeper Taffarel.

Det var et godt landslag Norge hadde på den tiden.
Det var slutten av Drillo epoken med innslag av de ”nye” som Tore Andre Flo og Ole Gunnar Solskjær. En veldig god blanding av erfarent og ungt.
Jeg så hele kampen om igjen st.hansaften 2008, 10 årsjubileet, og syntes det var en god fotballkamp å se om igjen!
Norge spilte bra og det var ikke en flakseseier!
Brasil stilte med sitt beste mannskap, med Ronaldo, Bebeto, Rivaldo, Denilson, Dunga, Cafu og Roberto Carlos for å nevne noen.

I det 79. minutt scoret Brasil med Bebeto. De fleste av oss trodde at slaget var tapt, og akkurat da føltes det fryktelig urettferdig for Norge hadde spilt så bra.
Så viste Tore Andre Flo et av sine mesterstykker og puttet ballen i mål kun 4 minutter senere. 1-1
Men ikke nok, for Norge måtte vinne for å gå videre til 8.dels finalen.
Så blir Flo revet ned innenfor 16 meteren. TV kameraene viste først at dette så fryktelig billig ut, men dagen etter var det heldigvis en svensk kameramann som hadde fanget inn at trøya til Flo sto som et telt ut fra kroppen. Straffen var klar den.

Og Rekdal scorer på straffen!

Se straffen her

De siste minuttene var helt uutholdelige. Uten sidestykke.
Og til slutt blåste den amerikanske dommeren av kampen.
Norge hadde slått Brasil i en viktig VM kamp!
Brasil hadde visstnok ikke tapt en gruppespillskamp på 32 år før denne kvelden i Marseille.
Den gangen Norge spiste kirsebær med de store, yppet seg og var å regne med i fotballverdenen.

Det begynner dessverre å bli noen år siden…

VM minner 10

...

Vest Tyskland vs Frankrike
Disse to landene tørnet sammen i to legendariske semifinaler på 80 tallet.
To fotballstormakter, Vest Tyskland som verdensmestere i 1974, europamestere i 1980 og Frankrike som europamestere i 1984.
Bare navnene på spillerne på disse lagene gir mange gode og dårlige minner fra VM på 80 tallet.
Vesttyskerne som hadde fått opp en ny generasjon etter 1974 laget med Rummenigge i spissen, flankert av Uli Stielike, Hrubesch, Schuster, Briegel, Brehme og Littbarski.
Frankrike derimot stilte fryktinngytende lag med spillere som Michel Platini, Bossis, Tresor, Battiston, Six og Giresse.

Den første av disse to legendariske semifinaler ble spilt 8.juli 1982 i Sevilla. Frankrike ledet 3-1 i ekstraomgangene da Vest Tyskland setter inn Rummenigge. Stillingen ble til slutt 3-3 og kampen måtte avgjøres på straffer.
Paradoksalt nok ble tyskernes keeper, Schumacher en helt fordi han sikret at Vest Tyskland gikk til finalen, mens han egentlig skulle vært utvist og stengt ute av fotballen i all fremtid for angrepet på Battiston.
Kampen ble stoppet i mange minutter, men Frankrike fikk ikke et frispark en gang.

Se Schumachers angrep her

Se høydepunkter fra kampen her

I 1986 ”tørnet” gigantene sammen igjen. Ikke like dramatisk, men Frankrike fikk ikke sin revansje. Vest Tyskland vant 2-0 etter mål av Brehme og Völler. Men det var spenning til siste slutt siden Völler ikke scoret 2-0 målet før det var to minutter igjen.

Se høydepunkter her

Vest Tyskland vant ikke finalen, men Frankrike vant bronsen.

Vest Tyskland vant derimot fire år senere, i Italia og det var etter det engelske tapet i semifinalen at Gary Lineker kom med den etter hvert så kjente uttallelsen:
” Football is a simple game; 22 men chase a ball for 90 minutes and at the end, the Germans win.”

...

VM minner 9

...

En gang i tiden var Belgia med i det gode selskap.
De virkelig yppet seg et par ganger i VM.
Så hadde de også utrolig kule drakter.
I 1982 var ikke Nederland kvalifisert. Nederland som hadde vært i to finaler klarte ikke å komme seg til VM. Men det gjorde nabolandet, og det til gagns også.

De var i gruppe med Argentina, Ungarn og El Salvador.
De fikk faktisk spille i VMs åpningskamp. Mot regjerende verdensmestere Argentina.
Belgia vant kampen og vant gruppen.
Og vi hadde fått oss noen nye yndlinger på fotballbanen.
Belgia røk derimot raskt ut i mellomrunden, men de hadde lagt igjen en godt inntrykk og et glimt av fremtidig potensiale.

For i 1986 gjorde de det enda bedre og ble til slutt slått ut i semifinalen.
Mot nettopp Argentina som senere ble verdensmestere. Belgias ring av toppresultater var på en måte sluttet for siden har de ikke vært i nærheten av slike resultater.
De kvalifiserte seg faktisk til 6 mesterskap på rad, men har nå ikke vært med siden 2002.
Nederland har på en måte tatt over hegemoniet i BeNeLux igjen.
Som de hadde det før Belgia yppet seg på 80 tallet.

Jeg husker godt spillere som Jan Ceulemans, Eric Gerets, Jean Marie Pfaff og Michel Preud’Homme. Datidens stjerner.

Nå er det ikke så mye igjen av Belgia som en av Europas store fotballnasjoner. De sliter med å kvalifisere seg til mesterskap. Litt som Norge egentlig, bare den forskjellen at Belgia faktisk har spilt semifinale i VM. Og det var slett ikke overraskende heller.

Se Belgia score mot Argentina i 1982 – kule drakter, ikke sant?


...

VM minner 8

I 2006 skulle Frankrike revansjere det forsmedelige resultatet fra VM i 2002 hvor de som regjerende verdensmestere røk ut etter grunnspillet uten å score mål.
Et av de store spørsmålstegnene var om den ”gamle” kjempen, Zinedine Zidane skulle finne tilbake til storformen og føre Les Blues til ny VM tittel som 8 år tidligere.
Han hadde allerede et halvt år før VM annonsert at han skulle gi seg etter VM. Alle visste at Zizou skulle gi seg da VM startet. Og alle visste at for hver kamp som gikk nærmet det seg slutten for en av verdens beste fotballspillere noensinne.

Alle vet jo hvordan det gikk tilslutt hvor Zidane ”nikket” ned Materazzi. Etter min mening fullt fortjent og mitt syn på Zidane endret seg egentlig ikke. Det sterkeste øyeblikket i finalen var etter at Zidane hadde kastet fra seg kapteinsbindet og passerte sokkelen med VM trofeet. Uten å kaste et blikk på det. Uten å se seg tilbake i det hele tatt. Kampen var over, finalen var over og karrieren var over.

For meg var det største minnet at Zizou leverte varene så til de grader før finalen. Etter at Frankrike slet seg til neste runde etter uavgjort mot Sveits og Sør Korea og seier mot Togo detroniserte Frankrike de tre klare finalekandidatene, Spania, Brasil og Portugal. Mye takket være Zinedine Zidane.
Klippet fra Youtube under viser Zidane i fri utfoldelse mot Brasil og er akkurat slik jeg husker ham fra VM.
Før han ga Materazzi juling i finalen.

En stor fotballspiller og en stor mann!

Se og nyt Zidane mot Brasil her

VM minner 7

I 1998 var David Beckham en av de absolutt største stjernene.
Han var mannen, spilleren og fotballguden som skulle sørge for at England skulle ta tilbake VM trofeet for første gang siden 1966.
England hadde humpet seg gjennom grunnspillet med seire mot Tunisia og Colombia, men hadde gått på et tap mot Romania. Veien til VM tittel så ut til å bli en lang en. Men som oftest er det aldri de som spiller best i grunnspillet som blir verdensmestere. (Italia i 1982 er vel et av de beste eksemplene på det)
I 8.delsfinalen skulle England møte Argentina. Et argentinsk lag som hadde vunnet alle kampene sine i grunnspillet.
Det var duket for et av de store oppgjørene.

Michael Owen og Alan Shearer hadde sørget for engelsk ledelse og England spilte bra. Tilslutt ble England slått ut på straffer som vanlig.
Men kampen huskes i ettertid best for utvisningen til David Beckham.
Etter å ha blitt taklet av Diego Simeone, lå han på bakken og sparket etter argentineren. Egentlig et uskyldig spark, men forferdelig unødvendig.
Rødt kort og ut av VM. Ingen vet hvordan kampen hadde gått hvis England hadde fått spilt med 11 mann. Argentina ble slått ut i kvarten av Nederland som ble slått ut i semien, så veien hadde nok blitt lang for England.
Men reaksjonene i England etter utvisningen er vel noe av det styggeste og mest grusomme vi har sett. Aldri før har vel en fotballspiller blitt hatet så mye, både fra mediene og fra folket. Det var rett og slett helt jævlig.

Se utvisningen her

VM minnet mitt denne gangen er egentlig ikke denne utvisningen eller den britiske reaksjonen, men et par gyllne fotballøyeblikk fire år etter.
England havnet i gruppe med Argentina, det var duket for revansje. ,Det var som et velregissert drama, igjen med David Beckham i hovedrollen.
På en måte var han tilgitt, men det Beckham gjør i denne kampen forandret statusen hans tilbake til helt!

På stillingen 0-0 får England straffe og Beckham er eksekutør. Jeg har ofte tenkt på hva Beckham tenkte da han sto foran ballen for å skyte.
Uansett, Beckham skyter, ballen går i mål og man ser en utrolig glad mann som løper mot tribunen og kysser "three lions" på drakten.

For en revansje, og viser hvilken mental styrke David Beckham har. Fra århundrets syndebukk i 1998 til heltestatus fire år senere.

Se straffen til Beckham her

Da lagene gikk til pause fikk vi også se et av VM historiens største øyeblikk utenfor banen da Beckham og Diego Simeone går sammen av banen og tar VMs viktigste hand shake før de går i garderoben.

VM minner 6

Da er VM i gang!!

Synd at ikke Sør Afrika vant åpningskampen. Det hadde vært en drømmeåpning av mesterskapet.
Men åpningskamper ender ofte uavgjort, og da får vi leve med det.
I kamp nummer to spilte Uruguay mot Frankrike i en kamp jeg aldri kommer til å benevne i mine VM minner :-)

Men Peru i 1978 skal med i minneboken. Jeg husker godt Peru som overrasket stort i mesterskapet i Argentina. På en måte tok de over Brasils rolle siden Brasil i 78 ikke briljerte som de gjorde fire år senere.

Peru slo Skottland og tok førsteplassen i gruppespillet, foran Nederland som senere gikk til finalen. De spilte god og morsom fotball anført av Teofilo Cubillas som scoret 5 mål, kun slått av Mario Kempes som puttet 6 mål.

Se det fantastiske målet til Cubillas mot Skottland her

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å ta med Peru siden de ”la seg” mot Argentina i siste kampen slik at Argentina gikk til finalen og ikke Brasil. Men så mange år etter husker jeg de andre kampene som Peru spilte, og sånn sett i ettertid var det bra for Argentina og starten på demokratiske prosesser i landet at Argentina vant. Et lag som heller hilste på folket sitt under finalen enn diktaturstyret.
Kanskje Peru var så forutsende at de tenkte politikk og demokrati når de lot Argentina få finaleplassen :-)
Det hjalp hvertfall.

Se highligths fra kampen mellom Peru og Skottland her

VM minner 5

I 1986 så vi at et middelmådig lag kan bli verdensmester, så lenge man har verdens beste fotballspiller på laget. Ikke bare verdens beste, men kanskje verdens beste gjennom tidene.
Diego Maradona tok Argentina hele veien til pokalen.

Nå har alltid jeg vært en større Pelé fan enn Maradona fan. Selv om jeg aldri opplevde Pelé, fikk jeg med meg hele Maradonas karriere. Fra skuffelsen av å ikke bli tatt ut på VM laget i 1978 til kokaindommen i 1994.

Jeg tilga aldri Maradona ”Guds hånd” mot England i 1986.

Se Maradona leke Guds hånd her.

Av hele mitt hjerte håpet jeg at England skulle vinne mot Argentina, men måtte innse at et lag som hadde Maradona blant sine 11 var dømt til å vinne.

Selv om jeg var enig at Diego var en særdeles god fotballspiller har jeg, og hadde aldri den store sansen. Gi meg heller en Edison Arantes do Nascimento (Pelé) selv om jeg som sagt aldri hadde sett han ”in action”.

Men det er et mål jeg aldri glemmer. Hvor Maradona starter på egen halvdel, 65 meter fra Englands mål. Dribler seg gjennom hvertfall 30 engelske spillere før han putter ballen i mål.

Se målet her

Og sånn ca 24 år senere må jeg innrømme at Englands lag i 1986 ikke var godt nok til å bli verdensmestere, og at jeg egentlig ikke bryr meg så mye om Maradona lekte Guds hånd lenger men målet hvor Maradona driblet seg gjennom hele England, det sitter spikret som et av de store VM minnene.

VM minner 4

Først og fremst må jeg bare kommentere Cuprundens exit av flere Tippeligalag. Lillestrøm, Molde, Aalesund og Stabæk røk ut denne gangen. I forrige runde røk Brann og Vålerenga ut.
Skal ikke dvele mer med dette enn å konstatere at debatten om det sportslige nivået i Tippeligaen kan legges død for en stund.
Slik jeg ser det er nivået i toppserien altfor dårlig i forhold til lag fra lavere divisjoner.
Da er det bare en ting å gjøre, slutte å diskutere nivået og gjøre noe med det.

Så over til VM minne nr. 4.

I 1994 deltok Norge i VM for første gang siden 1938! Forventnignene var skyhøye, landet var i en elektrisk stemning og ”alle” skulle se første kampen mot Mexico.
Alle så kampen også, over 2 millioner mennesker fulgte kampen på TV den varme sommerkvelden i 1994.

Norge vant 1-0 etter en scoring av Kjetil Rekdal. En Rekdal som ikke smilte når han scoret, men bare løp tilbake til midten. Senere fikk vi jo vite hvorfor. Men Rekdal kom inn som reserve og scoret det første norske målet i VM siden før 2.verdenskrig.

Det var stort og for første gang følte jeg at Norge var med i det gode selskap, ikke bare fyllmasse i VM kvalifiseringsgruppene.

Her er det historiske målet til Rekdal i 1994

Dette klippet fra Norge – Mexico er litt lengre enn de forrige klippene jeg har postet, men det er artig å se slutten av kampen og ikke minst høre Arne Scheie i sine glansdager.
Verdt noen minutter foran skjermen :-)

VM minner 3

Kamerun slo gjennom i VM i 1990 med Roger Milla i spissen.
Men 8 år tidligere hadde jeg fått mitt afrikanske favorittlag. Kamerun deltok første gang i VM i 1982. De kjempet som løver, vant alles hjerter, men ble slått ut før mellomrunden.
Jeg husker at det var skikkelig kjipesen og må nok innrømme at noen ”pokker også” tårer rant nedover kinnet den sommerkvelden i 1982.
Siste kampen mot Italia. 1-1. Italia og Kamerun endte på lik poengsum. Men Italia gikk videre fordi de hadde scoret ett mål mer i grunnspillet. Jeg har ofte tenkt på hvordan fotballhistorien hadde blitt skrevet hvis Kamerun hadde slått ut Italia. Kanskje Brasil da hadde vunnet VM?
Hvem vet.

Et annet afrikansk lag bemerket seg også i dette mesterskapet, Algerie som faktisk slo Vest Tyskland. En av VM historiens største overraskelser.

Men laget mitt fra Afrika det året ble Kamerun. Løvene.

Her er klipp fra kampen mot Italia i 1982

VM minner 2

Et av de første VM minner jeg har er finalen mellom Vest Tyskland og Nederland i 1974. Av en eller annen årsak så holdt jeg med Vest Tyskland, mens jeg i ettertid har hørt at de fleste holdt med Nederland.

Nederland sto jo for totalfotballen med utsprung i Ajax. Lekende og til tider vakkert. Vest Tyskland sto for maskineriet. Men det var nok først og fremst pga Franz Beckenbauer at hjertet sto nærmest Vest Tyskland den gangen.
Er ikke det minste rart at han ble kalt for Keiseren.
Og med seg hadde han spillere som Paul Breitner, Uli Hoeness, Sepp Maier og ikke minst "Der Bomber" Gerd Müller. Bayern Munchen gjengen, og nettopp Bayern Munchen var et av favorittlagene mine, så da var det kanskje ikke så rart at jeg holdt med Vest Tyskland i finalen i 1974.

Nederland ja. Jeg holdt med Nederland fire år senere da de spilte ny finale. Siden har jeg hatt et godt øye med Nederland også :-)

Se highlights fra finalen i 1974 her!

Til neste gang

VM minner 1

Om kort tid begynner VM i fotball.
Det er noe veldig spesielt, noe magisk over hele greiene, noe man aldri helt klarer å forklare, noe man definitivt kan forklare, forhatte lag, elskede lag, spillere som blir legender, andre spillere forsvinner inn i glemselen.

Uansett er det klart igjen for det største arrangementet!

Hvem vil overraske i år, vil favorittene innfri, hvem vil floppe?
Hvem blir toppscorer, hvem blir syndebukk i straffekonk og hvem blir utvist?

For å lade opp til VM kommer jeg til å legge ut noen av mine VM minner. Jeg starter med kanskje verdens beste lag noensinne. Hvertfall det laget som har skapt mest underholdning av alle uten å vinne.

Det legendariske VM laget til Brasil i 1982!

Hva er deres VM minner?

Til neste gang

Det er ikke lett å være Hamrén

Det er sannelig ikke lett å være Rosenborgtrener.
Hvis man ikke heter Nils Arne Eggen da.
Er Rosenborg blitt et bedre lag, morsommere lag, kjedeligere lag osv osv.
Seriemesterskap er ikke nok til å tilfredsstille RBK supporterne, eller fotballkommentatorene for den saks skyld.

Er ikke rart at det diskuteres. På slutten av 90 tallet regjerte trønderlaget. Skikkelig.
De tapte nesten ikke kamper og de valset over motstanderne, hvertfall i Norge.
Så begynte de å skaffe seg respekt i Europa også.

Hvis forventningene til en Rosenborg trener er å vinne alle kamper med offensiv og fin festfotball med mange mål så tror jeg at jeg hadde takket nei, hvis jeg var aktuell da, vel og merke.

Det er ikke slik lenger, at Rosenborg kan hente alle de beste spillerne i Norge.
Eggen gjorde det og har hatt helt andre muligheter enn hans etterfølgere.
Ikke til forkleinelse for noen, for Eggen og Rosenborg gjorde en kjempejobb for å komme i den posisjon at de kunne gjøre hva de ville i norsk fotball.

I dag går ikke alltid de beste spillerne til Rosenborg. De går like så ofte til Vålerenga, Brann, Stabæk, Lillestrøm, Molde og Viking.

Det er ikke mulig å dominere slik Rosenborg gjorde på 90 tallet.
Og hvis vi kommer til den situasjon at de faktisk gjør det er det kroken på døren for norsk fotball. For interessen hvertfall.

Det er ikke tvil om at Rosenborg kommer til å være en av de dominerende klubbene i Norge.
Det er helt greit, men ingen ønsker seg tilbake til fullstendig Rosenborg dominans der alle de andre klubbene er ”farmerklubber” til trønderklubben.

Nei, det har ikke vært lett å være Hamrén, eller Henriksen, Tørum, Hansen, Høgmo, Hareide eller By Rise. Det er ikke greit når seriegull ikke er godt nok.

Hvis Eggen som vikar nå fikser festfotball og sambatakter på Lerkendal, da skal det bli lett å overta som RBK trener. Jada.

Og vi ønsker lykke til.

Torres kler ikke blått...

Det gjør ikke Gerrard heller.
Det står friare uti garden etter Liverpools to beste spillere. Friare i egen grend, nemlig Chelsea og Manchester City, friare med penger.
Og pengene rår i internasjonal fotball.

Det skrives at Gerrard vurderer City siden lønnen han da skal få er så god at han kan bli økonomisk uavhengig resten av livet.
Nå kjenner ikke jeg til de økonomiske vanene til Gerrard, men for å anslå sånn ca hva han tjener nå og har tjent siste årene så skulle det ikke forundre meg at han allerede er forholdsvis økonomisk uavhengig og kommer til å bli det noen hundre år fremover.
Er det blitt slik at spillere som tjener en god million i uka må ha enda mer for å sikre sin økonomiske fremtid?
Er det blitt slik at 50-60 millioner i året ikke er nok?

Til syvende og sist er det spillerne som avgjør. Og vi er blitt vant til at spillere velger penger foran stolthet og laget. Det er et eller annet som skurrer når jeg ser spillere som veksler mellom topplagene i samme liga for å sope sammen enda mer penger.
Litt av respekten smuldrer vekk for hver gang.

Men jeg håper at spillere som Torres og Gerrard blir i Liverpool. De er liksom i en annen kategori, har vært frem til nå hvertfall. Trofaste til klubben sin og står for noe mer enn bare pengehungrige ”leiesoldater”.
Det er for få ekte klubbspillere igjen, og selv om klubben er større enn spillerne er det viktig å ha spillere som ”blør for drakta” og setter klubben foran seg selv.

Gerrard og Torres har kanskje allerede lånt City og Chelsea trøye og prøvd den på.
De har kanskje sett det jeg har sett.
De kler ikke blått.

Lytt til erfarne fjellfolk

Eller lytt til erfarne skøyteløpere.
Eskil Ervik er nylig ansatt i skøyteforbundet med ansvar for markedet og sponsorer.
Et skøyteforbund jeg trodde ikke hadde økonomi til å ansette flere.

Men det er helt riktig å ansette Ervik fordi han kan generere mer penger til et fattig skøytemiljø enn noen andre i miljøet. Han har navnet, han har jobbet med marked og salg, han har kontaktnettet som skal til.

Men da må skøyteforbundet gjøre jobben lettere for Ervik. Siste dagers medieoppslag og tilstanden på skøytemiljøets debattsider viser at det fortsatt er gruff i systemet, og da må det kanskje kraftigere virkemidler enn Ali Kaffe for å kurere gruffet.

Skøytenorge har ikke ryddet opp skikkelig, og skøytemiljøet er splittet. Og et så lite miljø har ikke råd til splittelse.

Eskil Ervik sier at potensialet for sårt tiltrengte sponsorkroner er det tredobbelte av dagens. Det er nok helt riktig, men det krever innsats for å få disse pengene. Og ikke minst at Skøytesporten kan fremvise en idrett som har foretatt vårrengjøringen og viser at de står i samlet flokk. Før det er tilfelle gjør man jobben til Eskil Ervik betydelig vanskeligere.

Hvem sitt ansvar er det?
Som alltid, er dette et lederansvar. I forbund, krets og klubb.

Med nye trenere og egne dedikerte folk med ansvar for sponsorer er forutsetningene tilstede for å skape det nye skøytenorge!

Da trenger vi også ledere som viser vei.

For lytt til erfarne skøyteløpere som har troen på tredobling av økonomien! Men da må produktet være bra også.
Den jobben må lederne gjøre, og det tror jeg de klarer.

Til neste gang….

Trenerbytte eller ei...

Er det bare meg, eller er det ingen andre som reagerer på at man snakker om at Jan Jönsson skal ta over Rosenborg som det naturligste i verden?
Er det blitt sånn igjen at Rosenborg plukker spillere og trenere som de vil ha, og resten av tippeligaen er farmerlag til Rosenborg? Og at dette er helt akseptert?

Hvorfor er det naturlig at treneren for seriemesteren 2008 skal trene seriemesteren for 2009, uten at noen synes at dette er veldig rart? Vis meg den ligaen av de beste ligaene i Europa hvor det er helt naturlig å snakke om at seriemesterne i 2009 bør hente treneren for seriemesteren året før, og at alle eksperter snakker om at dette som den naturligste ting i verden.

Alle snakker om hva som er best for Rosenborg, men ingen snakker om hva som er best for Stabæk.

Og når alle snakker om det, bortsett fra de to som faktisk kan vite noe om det, altså Hamren og Jönsson, ja da blir det hele bare tull.

Og hva skal Rosenborg med Jönsson? Tenker de ikke langsiktig?
Hvorfor skal Rosenborg hente en trener som i løpet av 2 år garantert får tilbud fra utenlandske klubber, eller fra det svenske landslaget hvis Hamren ikke lykkes.

Selv om Rosenborg har vunnet mest i norsk fotball har de vært skikkelig ”crap” på å ansette trenere (etter Eggen). Stabæk har ett cupgull og et seriegull, men har vært ”outstanding” på å ansette trenere, les – Tjærnås, Backe, Linderoth og Jönsson.

Nei, hvis Rosenborg er litt smarte nå så henter de ikke Jönsson, de finner heller ut hvilke trenere Stabæk jakter på hvis Jönsson forlater klubben. I den fruktkurven av nye potensielle Stabæktrenere finnes det nok av gode kandidater til å skape seriemestere.

Men så smarte tror jeg ikke Rosenborg er….

Glemselskurve...

Rart det der med indignerte trenere etter dommeravgjørelser som har gått mot laget sitt. Sist representert med Kjetil Rekdal som slaktet dommeren fordi det ble dømt straffe mot Aalesund, mens motstanderlaget, her representert med Molde syntes straffen var klar.

Glemselskurven er stor, siden de samme lags trenere sto for et halvt år siden med omvendte roller da Moldes trener var oppgitt over dommeren som for ham den gang gjorde feil som gjorde at Aalesund vant Cupfinalen.

Det virker som en del av showet er å klage sin nød til TV2s reportere etter kampen.
Hjelper det? Ikke på avgjørelsen den kampen nei, men hva gjør dette med hodet til dommerne? Hvor lett er det å stå i mot en hel sesongs kjefting uten å bli påvirket?
Spillerne kjefter på dommeren ute på banen. Klart det påvirker vurderingene under kamp!

Trenerne fortsetter etter kampen, og det er oftere at dommeren blir nevnt med forholdsvis negative ordelag enn ikke. Trodde trenerne ble straffet for dette jeg?

Hadde det vært opp til meg, noe det dessverre aldri er, hadde kjefting på dommeren blitt straffet hardere. Gjentatt kjefting på dommeren – rødt kort. ”Få spilleren ut, orker ikke å høre mer på det pisset der”.

Og det må jo være bedre å kanalisere energien sin på noe man kan gjøre noe med selv, altså sitt eget nivå på fotballspillingen. Og i norsk fotball kan det mange ganger være en fordel.

Til neste gang

Nytt bloggsted

Da har jeg flyttet over alle tidligere innlegg fra den andre bloggen. Derfor er alle innleggene lagt inn i mai 2010, selv om de er skrevet over et halvt års periode :-)
Den forrige funket dårlig og lite brukervennlig og til slutt gikk det ikke an å komme inn på siden en gang. Derfor prøver jeg nå her.
Kommer til å legge inn nye innlegg her etterhvert.....med fokus på sport!

Blir det kjedeligere?

Gro Hammerseng og Katja Nyberg går til Larvik.
Kjersti Grini kritiserer valget og mener det ødelegger for norsk kvinnehåndball.

Hva skjer når Norges desidert beste kvinnelige håndballag får to av Norges desidert beste håndballspillere på laget?
De blir ikke dårligere!

Og hvordan skal de andre norske klubbene svare på denne konkurransen?
Talentutvikling.

Talentutvikling er veien å gå, men det tar noen ganger lengre tid. Derfor er det greit for en klubb som Larvik, med ny hall og tydeligvis en del penger, å hente to store profiler til klubben.

Landslaget blir bedre sies det. Det kan jo stemme hvis halve landslaget spiller på Larvik.

Norge trenger en klubb som kan vinne Champions league. Jepp, det hadde vært gøy.

Selvfølgelig gjør Larvik som de vil!
De kan hente de stjernene de vil!
Har de et moralsk ansvar for å skape spenning i serien med å si nei til Hammerseng/Nyberg? Nei, de har vel ikke det.
Har damene Hammerseng/Nyberg et moralsk ansvar med å si nei til Larvik? Neppe.
Og har Kjersti Grini rett? Mest sannsynlig.

Spørsmålet går tilbake til Norges Håndballforbund og klubbene om hvordan de vil at seriehåndballen skal se ut om noen år!

For blir det kjedelig i serien? Jepp
Øker interessen for norsk kvinnehåndball med et lag som er suverent best? Utenfor Larvik, ikke i det hele tatt.

Og så kritiserer man at VM spilles med lag som egentlig ikke burde vært der i det hele tatt. Hvordan blir den norske serien etter hvert da? Med lag som taper med 20 mål hver kamp? Burde de lagene heller ikke vært der da? Eller skal serien spilles med fire lag som spiller mot hverandre 10 ganger for å få mest mulig jevne kamper og at Larvik vinner til slutt?

Interessen for norsk fotball har vært stor de siste 20 årene. Men interessen for norsk fotball har blitt enda større etter at Rosenborg sluttet å ha hevd på seriegullet. Norsk seriefotball på 90 tallet var kjedelig, til tider veldig kjedelig. For Rosenborg hentet alltid de beste spillerne, og vant serien hver gang. Og man skulle bo innenfor Trøndelags grenser for å synes at dette var skikkelig gøy.
Det var viktig, sa de, at Norge hadde et lokomotiv som kunne hevde seg i Europa.
Det skulle også gjøre landslaget bedre.
Sånn noen år senere kan man vel si at lokomotivet er stallet i garasjen og norsk landslagsfotball befinner seg vel i samme garasje.

Lagidrett handler om lokal interesse og engasjement. Alle vil se laget sitt gjøre det bra. Og tilskuerantall og interesse øker i takt med gode prestasjoner.
Selv om norske fotballag ikke akkurat gjør det sterkt i Europa er det en overveldende interesse for den norske serien. Mye fordi det er flere som vinner. Det er flere lag som gjør det bra.
Om det da har gått på bekostning av Europeisk nivå vites ikke, men uansett har de siste fem år i norsk seriefotball vist en enorm vekst i interesse og engasjement.

Så, Larvik må få gjøre som de vil. Akkurat som Hammerseng og Nyberg må få lov til.

Men at dette vil øke interessen, neppe.

Det blir bare enda litt kjedeligere fordi man vet hvem som vinner på forhånd.

Det blir som å sitte på søndagskvelder og tidvis skimte på en film man har sett før mens man leser en bok. Litt sånn passe interessert.

Til neste gang

Look to Sweden

Det første innlegget jeg hadde på denne bloggen var en kommentar om norsk sportsjounalistikk.
Nå er det jo sikkert gangske få sportsjournalister som har lest akkurat det innlegget, eller i det hele tatt er enig eller har brydd seg om innholdet, eller om denne bloggen i det hele tatt.
Men jeg mener at sportsjournalister snart må forstå at idrett er mye mer enn stjernene.

Ikke det at jeg unner Petter Northug og Håvard Bøkko alt vel i OL, men jeg må ærlig innrømme at jeg er drit lei at all fokus er på disse to utøverne hver gang ski eller skøyter er i media.

Til og med når Håvard Bøkko trekker seg fra EM er han den som blir intervjuet mest. Og Northugmaniaen når nye grenser, og media gjør det de kan for å skvise mest mulig ut av gutten.

Hvis TV2 blir kalt fotballkanalen, må NRK kalles ski, eller rettere sagt Northug kanalen. For makan til oppmerksomhet skal man lete lenge etter.

Misforstå meg rett for jeg håper nevnte herrer soper med seg bøtter med medaljer fra OL, men det må finnes andre utøvere også? Og Bøkko/Northug bør vel også være interessert at noe av fokuset tas vekk fra dem?

Når det ikke finnes mer å skrive om i fotballens verden, skviser man siste dråpe ut av allerede syltynne nyheter som absolutt ingen egentlig er interessert i.
Slik begynner det også å bli med Northug. Her skal alt rapporteres om, fra den minste svetteperle til den største uinteressante nyheten man kan finne.

Og fokuset på Northug er blitt så stort at man ”glemmer” de andre.
Kristin Størmer Steira som ble nr. 6 i kvinnenes Tour De Ski var raskest opp slalåmbakken med fall!!
Det ble knapt nevnt.

Det fokuseres så mye på stjernene i idrettene at ingen egentlig vet hvem de andre er, som driver samme idrett. Stjernen skal skinne, og media pusser denne stjernen hver dag slik at den skal skinne mest mulig.
For mens allmenne nyheter får frem det store bildet, alle aktørene i en sak og graver dypt for å finne sannhet og mening, danser norske sportsjournalister rundt gullkalvene og forer lesere og seere med mer og mer om de få, og ignorerer spennvidden i idretten.

Jeg sier det igjen, norske sportsjournalister undervurderer den norske leser eller seer! Vi ønsker mer kjøtt på bena, og ikke mer suppe kokt på ingenting om stjernene i den enkelte idrett.

Før diskuterte mannen og kvinnen i gata om selve idretten, om utøverne og sjansene. Nå diskuteres det kun om stjernene i debattfora på nett. Diskusjonene rundt Bøkko/Mueller er et godt eksempel på dette. Debattene som har pågått er utelukkende om Håvard Bøkko, og det virker som det ikke finnes andre skøyteløpere i det hele tatt!

Og media er jo med på å nøre opp under denne tankegangen, fordi når Bøkko måtte trekke seg ble EM det dårligste mesterskapet på lenge sett med norske øyne, hilsen Dag Erik Pedersen.
Men har Herr Pedersen glemt Hege Bøkko? Ida Njåtun? Fredrik Van Der Horst? Våre tre debuttanter som virkelig markerte seg positivt med bronse til Hege Bøkko på 500 som beste resultat. Eller Maren Haugli som igjen kjemper om medaljer på 3000 og 5000? Eller Henrik Christiansen som tar en meget sterk 7.plass sammenlagt etter 7, 7, og 6.plass på 5000, 1500 og 10000? Og Sverre Haugli som ble nr. 10 sammenlagt etter 5.plass på 5000 som beste resultat?
Da er sportsverdenen blitt fordummende tabloid for alvor. (Og det har den jo vært en stund)
(Nå skal sant sies at Ove Eriksen og Geir Karlstad var flinke til å fokusere på alle de norske utøverne under EM sendingene)

Og når programlederen på Sportsrevyen avslutter innslaget fra EM på skøyter med å si at det var en trist helg for norsk skøytesport, men kanskje ikke så trist som disse pinlige tapene og viser klipp fra tre fotballkamper som visstnok var pinlige tap.
Ja da, akkurat da, synes jeg det ble ekstra trist å se på Sportsrevyen.

Nei, ingenting er som det var, og hvertfall ikke Sportsrevyen og sportslørdag og søndag.
Derfor har jeg vært utro i det siste.
Jeg har sett på svensk TV!
Jeg har sett på Sportspegelen søndags kvelder.
Og jeg har sett på sportssendingene i helgene. På ”Vinterstudion”

Er det bra? Jepp.
Er det verdt å se på? Jepp
Er det lov å være utro mot NRK? Jepp

Og om jeg har tenkt å se på OL sendingene fra SVT? Jepp, for alle som har sett VM i fotball sendinger fra SVT vet hvor bra de er!

Jeg skal ikke bruke mye tid på å forklare hvorfor sendingene er så mye bedre, men for alle som har lest innleggene mine vil nok forstå at disse sendingene er motsatt av kritikken jeg har kommet med her :-)

Look to Sweden, men det kan jo godt hende at jeg er i undertall her!

Til neste gang

I love sprint

Det er et eller annet med sprintøvelsene som fenger.
I friidrettens verden omtales sprintøvelsene som formel 1. Når 100 meter finalene skal sprintes er det stappfullt på tribunene. Sekundene før det smeller er det musestille.
Så er det hele over på ti sekunder.
Likevel har det vært mye dramatikk før selve finalen med alle mellomrundene og semifinalene. Man får med seg mye sprint og god idrett gjennom alle heatene.

Det er et eller annet med å se verdens raskeste menn og kvinner. Ingen løper fortere. Og vinnerne får navnet sitt skrevet inn i historiebøkene med gullskrift.
Og det å se Usain Bolt løpe 100 og 200 meter er som 100 % ren sportsnytelse.

Sprint i langrenn er en forholdsvis ny øvelse. Med Hetland som den første ubestridte kongen!
I helgen så jeg Ola Vigen Hattestad knuse konkurrentene. Igjen!
Jeg må innrømme at langrennsprint blir mer og mer fascinerende. Det er action, det er kamp mann mot mann, kvinne mot kvinne. Det er uforutsigbart, det er spennende og lett å følge med på. Mitt tips er at sprintøvelsene kommer til å bli av de mest populære langrennsøvelsene i fremtiden.

På skøyter har ikke Norge samme tradisjoner som i allround og langdistanse.
Det handler ofte om kultur og profiler. Men, fra Per Bjørang, Frode Rønning, Roger Strøm, Grunde Njøs og Edel Therese Høiseth burde det være kulturgrunnlag for å få frem toppsprintere på skøyter. Og det er sjeldent det er så stabilt ”trøkk” på tribunene som når 500 og 1000 meter går av stabelen i World Cup. Med musikk som dunker ut fra høytalerne går skøytefolkets formel 1 løpere fortere enn man kan ane på to knivskarpe skøyteblad. Hastigheter opp mot 50 km/h er helt rått og se på. Det internasjonale nivået i sprintklassene er skyhøyt. Nasjoner som Japan, Kina, Korea, USA, Canada, Russland og Nederland satser stort på de korte distansene.

Vår beste spesialsprinter, Dag Erik Kleven gikk nå i helgen to ganger under 36 sekunder på 500 meter i Vikingskipet og kvalifiserte seg til World Cup i Calgary.
Veldig artig, og på tide vi fikk med en spesialsprinter på laget igjen 

Som jeg startet med, I love sprint. Det er noe eksplosivt og actionfylt over å se sprintere i full utfoldelse.

Men det handler om kultur og kanskje Vigen Hattestad og Kleven kan være med å skape enda større engasjement og interesse rundt vintersportens ”formel1” øvelser?

Til neste gang

Skøytesporten trenger en Harald Hårfagre

I kjølvannet av tidenes medieinteresse for skøytesporten, dog en negativ sådan, bør skøytenorge nå gripe mulighetene som står foran seg.

Man kan diskutere om det var riktig å sparke Peter Mueller eller ikke til krampa tar oss.
Svaret var vel gitt på fredag da ordet seksuell trakassering ble brukt av Skøytepresidenten sist fredag.

Det vil alltid være diskusjoner rundt en trener, uavhengig av idrett. Det vil alltid være noen som føler seg forbigått i uttak. Det vil alltid bli diskutert hvilken taktiske disposisjoner en trener gjør. Slik er det og kommer til å fortsette å være. Det kalles engasjement.

Utfordringen er hvordan en ledelse håndterer dette. Kanskje Skøyteledelsen skal ta en prat med landslagssjefene i håndball og fotball? De foretar uttak hele tiden med dertil tilhørende skuffede spillere.
Hva er det de gjør, hvilke rutiner, hvordan kommuniseres dette osv.

Skøytenorge virker nå som et splittet folk. Og har sett slik ut en god stund. Skøytenorge er ikke samlet.

Derfor er det kanskje nå man bør gripe muligheten for å samle Skøytenorge til et rike?
Slik som Mika Kojonkoski gjorde det i hoppnorge da han ble landslagstrener i hopp.
Mika Kojonkoski og Jan Erik Aalbu fikk alle småkongene i Hoppnorge til å dra i samme retning. Det skapte resultater.

Mika bygger lag og enere.
Kanskje ta en prat med han også?
Uansett så har han skrevet en bok. En meget god bok også. Den bør leses av alle i Skøytenorge som nå har en jobb å gjøre med å skape resultater og samle skøytenorge til et rike.
Skøytesporten trenger en Harald Hårfagre.

Aldri har det blitt diskutert mer skøyter. Aldri har medieinteressen vært større.
Dessverre i en sak hvor alle er tapere og som ikke har noe med det idrettslige å gjøre.

Men Skøytenorge vil nå bli målt på hvordan og hva de gjør i tiden fremover. Hvordan håndterer de nå denne nye situasjonen.

Ny situasjon. Nye muligheter.

Grip mulighetene, tenk fremover, samle skøytenorge og utnytt nå medieinteressen positivt.

Til neste gang.

Vi skal skape små og store mestere

Jeg sitter med en brosjyre foran meg. Håndballforbundets strategiplan 2009 – 2013. Den er fin og se på, den er enkel, konkret og tar for seg alle de viktige elementene for utviklingen av norsk håndball.

Samtidig ser jeg også mediapresset som er på norsk skøytesport akkurat nå. Den største mediedekningen før et World Cup på Hamar noensinne, men like fullt en dekning skøytesporten fint kunne klart seg uten.
Jeg kjenner ikke Peter Muller og jeg kjenner heller ikke saken som er omtalt mer enn gjennom aviser og TV. Derfor ønsker jeg heller ikke å kommentere dette.

Men jeg tror utfordringen til skøytesporten i Norge er større enn Muller/ikke Muller.

Jeg tar frem det fine heftet igjen og ser hvordan håndballen har definert fremtidsbildet gjennom visjonære mål som gjelder for 4 tingperioder (8-12 år) og ikke minst en side som heter ansvar for gjennomføring!

Jeg har dessverre ikke en slik fin brosjyre fra Norges Skøyteforbund. Men det finnes informasjon om en foreløpig strategiplan på nettsidene til forbundet.

Visjonen som er foreslått er ”Vi skal skape store og små mestere”

Basert på 4 grunnpilarer hvorav den ene heter ”Vi vil ha motiverte utøvere”
Og når man definerer dette som en grunnpilar for norsk skøytesport er det forholdsvis viktig om utøverne er akkurat det. Motivert. Det må NSF spørre seg selv om, eller enda bedre spørre utøverne. Og hva hvis pilaren vakler?

Det siste jeg finner om Skøyteforbundets strategiplan 2009 – 2011 er info fra skøytestyret 25.desember 2008 samt den foreløpige strategiplan. Vi kan også lese om diverse innspill, invitasjoner til møter samt vellykkede møter og at den skulle besluttes på tinget 2009. Spørsmålet mitt er om alt arbeidet med strategien har stoppet opp?

Strategier, visjoner, verdier og mål kan være morsomt og spennende å jobbe med. Utfordringen er å gjennomføre. Det er da jobben begynner.
Gjennomføring medfører også konsekvenser. Og tar man ikke konsekvensene, så er strategier, visjoner, verdier og mål ikke verdt papiret det er skrevet på, ei heller tastaturslitasjen ved å skrive det på en nettside.

Nå er det ikke fine ord eller flotte brosjyrer som avgjør suksess og utvikling, men det er en veldig god start og en rettesnor for alt arbeidet rundt en idrett.

Hvis man ikke følger opp med handling etter å ha utformet strategier, visjoner og verdier går det mye energi og ressurser som brukes til ingen nytte. Igjen sitter det fine ord som står der nedsnødd og ufullstendig som rammeverket til et hus som er påbegynt men ikke fullført.

Jeg er helt enig med Edel Therese Høiseth som etterlyser en verdidebatt. Men jeg tror debatten også skal løftes til hvilken retning Skøytenorge ønsker at Skøytenorge skal gå. Hva er ambisjonsnivået? Skøytesportens verdigrunnlag og visjon. Hva kreves, hvilke konsekvenser og har man økonomi og ressurser til å ta konsekvensene?

For før man har tydeliggjort og definert seg selv og fremtiden vil man bare slå i en spiker her, flekkmale der, slå på en planke der i en grunnmur som skal være hele fundamentet til skøytenorges fremtid. Og prøver man å bygge etasjer over en vaklevoren grunnmur så har det faktisk en tendens til å rase sammen.

Nå vil jo mange påstå at jeg tar helt feil, det står bra til med norsk skøytesport og at jeg maler fanden på veggen.
Alt står ikke bra til med norsk skøytesport. Å påstå noe annet er å stikke hodet i sanden.

Jeg synes det er faretruende at antall aktive utøvere i skøyteforbundet har falt fra 9038 i 2002 til 6674 i 2008. Det er over 1000 gutter færre i alderen 6-12 år som var aktive utøvere i 2008 sammenlignet med 2002. I 2008 var det 49 særforbund (av 56) som har flere aktive mannlige utøvere i alderen 20-25 år. Dette er en utvikling som bør bekymre.
(Kildehenvisninger: Årsrapport NIF 2002 og 2008, antall aktive medlemmer i særforbundene)

Jeg synes også at antall medaljer i OL/VM siste 7 år er et signal om at vi ikke bør se på oss selv som en ledende skøytenasjon. Vi er på delt 8.plass med Korea mht antall medaljer i de siste VM og OL siden sesongen 2002.

Et hovedmål i strategiperioden (som snart er over) er topplasseringer på alle mesterskapsdistanser både damer/herrer.
Har man satt et mål så må man også ta konsekvensene av hva det innebærer å nå dette målet. Men jeg kan ikke finne konkrete handlingsplaner for hvordan vi skal klare å få topplasseringer på 500 og 1000 meter. Sprintsatsningen blant annet blir skadelidende, selv om det ligger som et hovedmål i perioden.

Mediaoppmerksomheten er også et tegn på at skøyter som idrett ikke er blant de prioriterte, verken hos media eller publikum. Nå ble en del av skøytesendingene fra de to første World Cup helgene sendt på NRK2. De tallene man kan se fra NRK2 viser at alle kvalifiseringskampene til Tippeligaen, 4-4-2 studioene og nasjonal skisprint fra Beitostølen hadde flere seere enn første skøytesending på listen. 500 meter menn i Berlin.
(Kilde : tns gallup ukebrev uke 45 og 46)

Likevel er det deler av grunnmuren som er solid. Det finnes meget gode driftede klubber, det kommer nye anlegg, både kunstis og haller. Det finnes talenter. Det jobbes med rekruttering gjennom f.eks Bøkkkoløpet.

Men det er et viktig poeng med et realistisk ambisjonsnivå. Derfor er det viktig å finne ut hvor norsk skøytesport står i dag for å stake ut kursen videre. Det er ikke noe galt i å ha lavere ambisjonsnivå hvis man ikke har økonomi, ressurser, trenere, løpere osv til å bli en ledende skøytenasjon igjen. Faren er hvis man setter listen og forventningene for høyt og ikke går i fellen som vi ser i norsk fotball. Urealistiske forventninger sportslig og økonomisk internt og eksternt har ført til massivt underskudd og dårlig sportslig år for mange av klubbene.

Og hvis skøytenorge også trenger en skikkelig verdidebatt, noe som er forholdsvis åpenbart, er det egentlig bare en ting å gjøre. Samle seg og gjøre en jobb sammen med en tydelig retning, etterleve visjoner, intensjoner og verdier. På den måten vil man lykkes.

For meg blir det tydeligere og tydeligere at Skøytenorge må definere en nåværende situasjon og en ønsket situasjon med klare tiltak for å nå dit. Inkludert å ta konsekvensene av å nå dit de vil.

Jeg legger fra meg strategiplanen til håndballen. De har hvertfall lykkes. Både bredde og topp. Kvinner og menn. Kanskje de fulgte opp med handling det de bestemte seg for?

Men, uavhengig av jeg skulle mene og tro går idrettslivet videre!

Og godt er kanskje det!

I helgen er det World Cup på Hamar. Håper det blir stinn brakke, og norske resultater det lukter svidd av 

Vi skal skape små og store vinnere!
Visjonen er knallbra den!

Til neste gang.

Anja Edin til VM

Så kom den gode nyheten.
Nyheten om at Anja Edin er tatt ut til VM i håndball.

VM i håndball går av stabelen i Kina 5. desember – 20.desember.
Norge spiller i gruppe C mot lag som Romania, Ungarn, Japan, Tunisia og Chile.

Regner med, som før, at Norge kvalifiserer seg fra gruppespillet som en av de tre beste.
Og da vil de mest sannsynlig møte lag som Spania, Kina og Korea som mest sannsynlige kandidater fra gruppe D.
Men, man skal aldri si aldri!

Må jo også innrømme at gruppe A med Tyskland, Frankrike, Sverige, Kongo, Brasil og Danmark er en virkelig tøff gruppe. Der kan det bli virkelig spennende kamper allerede i gruppespillet.

Jeg vil også anbefale å holde av fredag den 18.desember, kveldstid. Da spilles semifinalene. Har en magefølelse på at vi får se Norge som en av semifinalistene.

Søndag 20.desember spilles finalen, og klarer Thorir å føre Norge til finale i sitt første mesterskap som landslagssjef?

Uansett er Anja Edin med! Og hun har lovet å være seg selv, noe som bugner godt for artisteri og show!

Maktkampen er i gang

Da ser det ut som at maktkampen allerede er i gang.
Se mitt forrige innlegg.

Når nå Skipresidenten også går ut i media og truer Norges desidert beste skiløper med startnekt i mesterskap føler jeg at det er en kamp Skiforbundet aldri kommer til å vinne.

http://www.dagbladet.no/2009/11/18/sport/petter_northug/ski/langrenn/ol_i_vancouver/9094154/

Jeg tror at vi kun har sett begynnelsen av etablering av private lag. Hittil har de aller fleste av våre beste utøverne innenfor våre individuelle vinteridretter vært i forbundsgruppe/landslag. Mens det er etablert private lag med enten de nest beste, eller utøvere som ikke har fått plass på landslaget.

Når det nå også snakkes om et privat team bestående ikke bare av Northug, men også av Dario Cologna, fjorårets World Cup vinner.
Da blir det ikke bare et norsk lag, men internasjonalt som vi ser i sykkelsporten.

Så kan man egentlig mene hva man vil om denne saken, og om private lag er et onde eller et gode, men til syvende og sist så er spørsmålet om man klarer å stanse utviklingen?

Mitt råtips er at Northug neste år har sitt eget private lag, kanskje sammen med Cologna. Og jeg tviler på at Skiforbundet nekter han start i World Cup og VM hvis han fortsatt er best.

Men, maktkamp er maktkamp så man vet aldri hva som skjer…..

Og allerede er kampen og kommentarene i gang
Les her:

http://www.dagbladet.no/2009/11/18/sport/langrenn/petter_northug/red_bull/9096716/

http://www.dagbladet.no/2009/11/18/sport/norges_skiforbund/petter_northug/ski/langrenn/9099888/

Til neste gang.

Glimt av fremtiden

Petter northug inngår avtale med red bull
Aksel lund svindal har allerede inngått en avtale
Skiforbundet godkjenner svindals, northugs muntlig
Så blir northug bedt om å tenke gjennom dette
På bakgrunn av jacob lund og dnbnor
Hva er galt med red bull?
Bryr lund seg egentlig om dette, eller er det for å miste gullkalven?
Mest sannsynlig det siste.

Er det første blikket vi har fått på fremtiden?

Truls dæhli skriver i VG i dag at Northug kan forkludre sin egen merkevare og sitt eget omdømme. Han ber Northug se rundt seg for å oppdage hvem som tradisjonelt har sponset langrenn.
Denne sporten speiler tradisjonelle norsk sunnhetsidealer.

Så hvorfor er red bull interessert i å bruke millioner på Northug?

Hva kommer northug til å gjøre neste år?
Hva kommer eksisterende sponsorer til å gjøre når den største stjernen av de alle danner sitt eget lag?

Hvem blir igjen og hvor mange penger får de?

Er det lurt å bruke makt på denne måten?

Man kan mene hva man vil om det er lurt eller ikke for northug å inngå denne avtalen, men poenget er at den er allerede inngått, og siden lund svindal hadde fått sin godkjent lagde skiforbundet trøbbel på bakgrunn av en annen sponsor.

Spørsmålet er jo hvorfor de andre sponsorene klagde?

Når man er i stjernehimmelen som northug og noen få andre er har de mange muligheter for å sikre seg store beløp før karrieren er over.

Når det er så mange som satser på langrenn som i Norge, er det ikke rart at det blir flere profesjonelle lag. Se på Nederland og skøyter. Der er det de profesjonelle lagene som gjelder. Så blir man tatt ut til representasjonsoppgaver for landet sitt. Skøyter i nederland er vel like populært som langrenn i norge.

Er det et lite glimt av fremtiden vi har sett?
Et lite glimt av at Northug fra og med neste sesong danner sitt eget team, utenfor landslaget?

Noen som tør vedde i mot?

Han kan sikkert sikre store inntekter til laget og bygge opp et team som kan matche landslaget. Og ikke minst ha kontrollen på sponsorer og inntekter selv, uten å måtte bry seg om hva skiforbundet sier.

Truls dæhli skriver i VG i dag at Northug kan forkludre sin egen merkevare og sitt eget omdømme. Han ber Northug se rundt seg for å oppdage hvem som tradisjonelt har sponset langrenn.
Denne sporten speiler tradisjonelle norsk sunnhetsidealer.

Han har rett i ett poeng. Hvem som tradisjonelt har sponset langrenn.
Men hvem skal sponse fremtiden. For selv om langrenn fortsatt er en populær idrett, er det ikke tvil om at det er andre idretter som fenger mer for ungdommen.
Idretter hvor firmaer som Red Bull sponser.

Så når Red Bull går inn og sponser Northug er det fordi han er Mr. Rock&Roll i langrenn, den utvilsomt største stjernen i langrennshimmelen akkurat nå og de neste årene.
Det kan hende at langrennssporten trenger typer som Northug for at interessen skal holde seg de neste årene hos den yngre generasjon?
Uten at jeg har store vitenskapelige undersøkelser vil jeg tro at tradisjonsrike idretter som langrenn og skøyter har sin største supporterskare i alderen 40+
Da kan det hende at langrennssporten faktisk trenger Northug på landslaget, og ikke bry seg om at Red Bull sponser han.
Lund Svindal har jo allerede fått godkjent sin avtale med Red Bull. Alpint har et mye bredere og også yngre publikum og de som forstår seg på slikt sier at Red Bull og alpint går hånd i hånd markedsføringsmessig.
Produktet er jo godkjent i Norge. Koffein står ikke lenger på dopinglisten.
Hva er problemet, bortsett fra et moralsk spørsmål, konstruert av hvem?
Av sponsorene til skiforbundet?
Er det fordi de ikke vil identifisere seg med produktet, eller er det fordi gullkalven glipper?

Og forkludrer Northug sin egen merkevare når firmaer som Red Bull spytter inn millioner av kroner for å bli tilknyttet skistjernen? Hvem er det han forkludrer for? De som tradisjonelt har sponset langrenn? Kanskje målgruppen til Red Bull faktisk ikke bryr seg om de tradisjonelle sponsorene og at deres målgrupper føler at merkevaren blir forkludret?
Kanskje Red Bull synes det er helt greit, for deres målgruppe er en helt annen?

Når da skiforbundet bøyer av for makten og sponsorpresset og ber Team Northug tenke seg om en gang til skaper man mye unødig støy så lenge Lund Svindal har fått godkjent avtale med samme firma.

Derfor kan det godt hende at Northug neste sesong går for et profesjonelt team. Sponset av firmaer som tradisjonelt ikke har sponset langrenn. Fordi de ser verdien av merkevaren på en annen måte enn de som tradisjonelt har sponset en av Norges nasjonalidretter.
Kan hende de får inn enda mer penger?
Og hvis ungdommen identifiserer seg med Northug og Red Bull, mens de ”voksne” og de tradisjonelle sponsorene fortsatt vil ha typer som Gjermund Eggen, Vegard Ulvang og Oddvar Brå, så kan det hende vi er ved et veiskille?

Skøyteløperen Håvard Bøkko har jo også sagt at hvis Muller slutter ville han sterkt vurdere et nederlandsk profflag. For i Nederland hvor skøyter er like populært som langrenn i Norge er de aller største stjernene etablert i profflag.
Ådne Søndrål var jo på vei til et nederlandsk profflag før skøyteforbundet gravde dypt i lommer de ikke hadde for å sikre han en millioninntekt. Skøyteforbundet knakk nesten den økonomiske ryggen og slet økonomisk i flere år. Sett i etterkant kunne det kanskje være greit og latt han gå til et profflag?
Det kan godt hende at idrettsforbund med store stjerner faktisk ikke kan gi de største stjernene nok penger og godt nok opplegg?

Hva skjer så med laget som er igjen? Fuglene må vite, men det er jo ikke tvil om at de ikke vil få flere sponsorkroner enn før. Kanskje det da gis plass til andre som kan bli stjerner?
Kanskje landslaget bare blir et landslag. Konsentrerer seg om uttak og ledelse i representasjonsoppgaver som World Cup, VM og OL?
Resten av jobben er opp til det enkelte team.

Kanskje det hadde vært greit å ikke lage noe styr rundt denne avtalen? Kanskje det var viktig og fortsatt vise at Skiforbundet bør ha noe å si i forhold til private sponsorer?
Kanskje vi ikke er ved et veiskille likevel for noen allerede har valgt vei og er på vei dit de norske særforundene ikke ønsker at noen skal gå?

Kanskje Bøkko finner ut neste år at hvis han skal ta steget helt opp må han trene sammen med et nederlandsk profflag hvor nivået på hele laget er høyere?
Kanskje Northug nå er så forbannet på hele Skiforbundet at han allerede har bestemt seg for å etablere et eget lag? Hvem følger så med på dette laget? Tar han med seg flere av de beste løperene?

Kanskje vi har sett et glimt av fremtiden?
Kanskje hele denne saken for fremtiden vil være det som gjorde at de største stjernene vil ha styringen selv, på trener, støtteapparat, opplegg, lag, lagkamerater og ikke minst økonomien og sponsorene.

Hvem vet?
Fremtiden vil vise, glimt eller ikke 

Til neste gang.

Rune Haug må gi oss sportsåret 2009

For oss som er veldig glad i sport er kanskje ett av de største sportsøyeblikkene gjennom året når NRK skal oppsummere sportsåret. Det er hvertfall et av romjulens store idrettslige høydepunkt sammen med hoppuken og tour de ski.

Forventningene er alltid høye. Hva blir fokus? Hvilke innslag blir sendt? Hvilke sportsbegivenheter får den tilmålte tiden? Hvem har fortellerstemmen?

Det å synke ned i sofaen, koble vekk alt annet og la seg hengi i inneværende års sportslige vidunderlige verden er ubetalelig.

Et par år hadde skuespiller Trond Espen Seim fortellerstemmen. Det funket veldig bra.

Men hvem skal ha fortellerstemmen i år? Er det bestemt?

Hvis jeg fikk bestemme ville det blitt Rune Haug.
Den mannen har den ultimate kommentatorstemmen og har lagt stemmen sin til mange av NRKs sportsinnslag.
Se og hør eksempel gjennom linken til Forest og I.

http://www.youtube.com/watch?v=1zTel7h8Y2I


Selv om man kanskje ikke er så interessert i fotball kan man ikke unngå å bli fanget inn i nostalgien og magien i dette innslaget.
Mye av magien står Haug for, gjennom sin fortellerstemme.

Oppsummering av sportsåret er en av NRKs sportshøydepunkter og derfor er det viktig at den som leser kommentarene gir programmet den riktige følelsen!

Derfor håper jeg at Rune Haug skal lese kommentarene når sportsåret 2009 skal sendes i romjulen.

Da blir sendingen 100% perfekt.

Jeg har også laget en egen gruppe på facebook som heter ”Rune Haug må gi oss sportsåret 2009”

http://www.facebook.com/group.php?v=photos&ref=ts&gid=85314598882#/group.php?gid=85314598882&ref=ts

Håper flere blir med i denne gruppen, og blir det ikke Rune Haug i år, så satser vi på neste år :-)

Til neste gang

Du tror det ikke før du får se det...

Når man ser så mye sport som det jeg gjør er det alltid veldig artig når det uventede skjer.
Når noen overrasker, gjør det fantastiske eller uventede.
Når noen man ikke forventer det av presterer over det forventede.

Selvfølgelig skjer ikke dette så ofte, men det er ekstra spennende og artig når det skjer.
Som når Thomas Alsgaard klemte til og tok OL gull på tremila i 94. Som når Liverpool hentet opp 3 mål etter pause mot Milan i CL finalen.
Som når min største norske fotballhelt noensinne, Myggen, slo pasninger ingen hadde drømt om. Som når Petter Northug jr slår til i spurten og distanserer konkurrentene med titalls meter på få sekunder.
Som når Anja Edin klinker til med skudd man ikke trodde skulle komme, eller den talentfulle håndballspilleren Eivind Tangens helt utrolige straffekast som man ikke forstår noe av selv etter å sett det på video gang etter gang.

Nå er det jo en slags mellomfase mellom sommeridrett og vinteridrett hvor det stort sett er skøyter og alpint som er i gang med sesongen.

Men vi så noe av det uforutsigbare i helgens World Cup på skøyter. Håvard Bøkko angrep fra start og satte Supermann Kramer ute av spill til det gjensto to runder. Da viste han hva han er laget av og gikk ned rundetidene og klarte til slutt å slå Bøkko. Igjen. Men takk til Bøkko for at han offensivt prøvde. Og takk til Kramer for at han ikke ga seg.

Men fra helgens WC må jeg innrømme at Chad Hedrick virkelig ga oss en prestasjon som var fra øverste hylle når det gjelder uforutsigbarhet.
Når det så ut som at Hedrick var helt ferdig, pesende med åpen munn, klinket han til med noen rundetider som det luktet svidd av. Akkurat som at våknet til liv og begynte å spurte, flere runder fra mål!
Vi har sett det før fra Hedrick, men det er lenge siden. Derfor var det overraskende og utrolig morsomt. Chad Hedrick gjør virkelig skøytesporten rikere 

Forutsigbarheten blir kjedelig, men når noen bryter forutsigbarheten og gjør noen prestasjoner som man ikke hadde ventet seg, da blir det morsomt.

I alle idretter.
I helgen skjedde det på skøytebanen, selv om det ble de samme som vant som før, så var det hvertfall noen som virkelig prøvde å endre den forutsigbarheten.
Takk for det, og det er slike gutsy moves som virkelig gjør at man setter seg ned for å se på sport.
Igjen og igjen.

Til neste gang.