Det er ikke lett med sammenlikninger

Jeg registrerer at Mueller og Bøkko har skrevet et nytt uinteressant kapittel i føljetongen om hvem som skal holde Bøkkoene i hånda på løp, les sekundere på sidelinjen.

For uinvidde, som det dessverre begynner å bli en del av når det gjelder skøytesporten, så er det på vekslingssiden treneren kan fortelle om rundetider og komme med positive tilrop til skøyteløperne som har syre opp over ørene og prøver å flytte bena så fort som mulig. 

Nok om det, men greia er den at Bøkko vil ikke lengre være en del av forbundslaget og trener nå med CBA laget under sin tidligere trener Mueller.
Mueller som fikk sparken for seksuell trakassering for to år siden, og siden har det vært noen stikk her og noen stikk der, og hele saken kan sammenliknes med et sår hvor man hele tiden skraper i skorpen slik at det aldri gror på plass ny hud.

Jeg er drit lei hele greiene, og på en måte så blir interessen min for skøytesporten litt mindre for hver gang det publiseres en artikkel eller sendes et innslag på TV om nettopp denne saken, akkurat som om det norske folk bryr seg en døyt om Mueller får sekundere Bøkko eller ikke. Nei, da er nok interessen større om hvilken klubb Nordlie får neste gang, eller om lillebror Riise blir lånt til en ny klubb eller om Norge skal kvalifisere seg til neste sluttspill (fotball altså).

Men, det er ikke denne saken jeg har tenkt å kommentere, den er uinteressant i seg selv, men jeg har bitt meg merke i at man bruker metaforer, og /eller sammenlikninger for å beskrive situasjoner.  Dette brukes ofte for å “make a point”, og fungerer ofte veldig bra hvis man treffer med sammenlikningen.

Dessverre er det i denne saken brukt to sammenlikninger som blir litt uforståelige.

Altså, Jarle Pedersen er landslagssjef. Peter Mueller er klubbtrener. 
Bøkko vil ha Mueller som sekundant, og vil ikke ha Pedersen på sidelinjen.

Ok, så langt.

Så kommer første sammenlikning fra en indignert Bøkko fordi klubbtrener Mueller ikke får lov til å sekundere på sidelinjen i VM og World cup. Altså landslagsoppdrag.
Derfor synes han at følgende sammenligning funker: “Det blir som om treneren til Start skal lede Rosenborg”
Hm, ok, javel. Sånn og forstå!?!

Så har CBA sjef Hauge uttalt seg til VG i dag, med en skikkelig treffende sammenlikning, at “Det er litt som om Kjetil Rekdal skulle ha sittet på tribunen under cupfinalen”
Jepp, den satt.

Så min oppfordring er gi oss en skikkelig sammenlikning, noe som treffer skikkelig, noe med saft i, noe som smeller, noe som virkelig drar skinnet av pølsa. Alt jeg ber om er en sammenlikning det lukter svidd av, en jeg kan henge opp på veggen, en jeg kan dra frem i lystig lag, en som faktisk er en mer presis sammenlikning. Please!

Den internasjonale skøytesesongen starter neste helg. Kan såret nå få gro ferdig, kan vi lese om unge fremadstormende skøytetalenter, kan vi lese om Bøkkos resultater uten at de ytterst få omtalene vi får servert bare handler om å pille skorper på en gammel sak og ikke minst, fryktelig dårlige sammenlikninger.

For, det viktigste som skjer i norsk skøytesport om dagen er nemlig at halve laget til World Cupen neste helg faktisk er juniorer eller nylig utsprungne seniorer. Disse løperne vil de neste sesongene skape så gode resultater at hele den gamle skorpesaken vil være som om treneren til Start sitter sammen med Kjetil Rekdal på tribunen mens treneren til Rosenborg trener Rosenborg.

Til neste gang

Omar