Festen er over - hva nå?

Dette innlegget er sendt til både Aftenposten og VG uten at de er interessert i å trykke dette på debattsidene sine. Så da må jeg igjen bruke bloggen for å "trykke" selv :-)

- VM på ski er over, stor norsk sportslig suksess, og ikke minst en stor fest for folket. 1,2 millioner mennesker vært i Holmenkollen eller nede i sentrum i hovedstaden. Rammene har vært imponerende, folket har fått festet, og igjen viser vi at spesielt langrenn står sterkt som kanskje den mest populære idretten i Norge, samtidig som dette er en marginal internasjonal idrett. Noe som viser hva vi kan få til av idrettsfest i Norge.

Svenske journalister sier at Norge må arrangere VM hver gang, og flere uttaler at nå må vi søke om OL igjen. Vi vil ha ny fest, vi vil feste mer.

Det er her jeg føler at ikke alle har festet med måte. Jeg har selv hatt en hyggelig idrettsfest, men er forlengst tilbake til idrettshverdagen som frivillig idrettsleder.

En hverdag som er preget av helt andre utfordringer enn norske gullmedaljer, medaljeseremonier, VIP gjester og kongelig besøk.

I idrettshverdagen sliter vi med slitte idrettsanlegg, manglende idrettsanlegg, svømmehaller uten vann, idrettshaller med sprengt kapasitet og idretter som skriker etter anlegg for å få arrangert sportslig tilbud til barn, ungdom og voksne.

Samtidig med lokale idrettslags utfordringer har andelen overvektige nordmenn økt de siste ti årene. Antall overvektige barn øker. Det er færre gymtimer på skolen, barna er mindre aktive og selv om det er mange kvinner og menn som skal gå, løpe eller sykle fort i birkebeineren eller løpe halvmaraton i Oslos gater så er utviklingen av den fysiske formen hos den største delen av befolkningen illevarslende. Våre kommende soldater og offiserer løper 3 kilometer betydelig saktere enn man gjorde for 20 år siden.

Selv om det er lenge til et mulig OL, så skal det brukes penger og ressurser på å klargjøre en søknad. Prioriteringene vil endre seg, og fokus vil være rettet mot neste fest, en del år frem i tid. For vi kan ikke gjøre det dårligere enn sist.

Som et eksempel da FIS fortalte at Holmenkollen ikke var brukbar lenger, så endret Oslo kommune prioriteringene, for da måtte man bygge ny hoppbakke. Mange foreslåtte og vedtatte tiltak på anleggssiden måtte pent vente slik at denne da kunne klargjøres til fest.

Jeg er tilhenger av en idrettsfest nå og da, men jeg tror vi får en artigere fest når idrettshverdagen er betydelig bedre for alle lokale idrettslag og vi har klart å snu trenden med barn og voksne i dårlig form.

Fyll vann i svømmehallene, bygg flere svømmehaller, bygg flerbrukshaller, bygg ishaller, bygg idrettsanlegg. Puss opp og restaurer forfalne anlegg og haller. Skap mulighet for god organisert idrett for barn og voksne. Til det trengs det klare prioriteringer og ikke minst penger.

For det er jo et paradoks at mens antall norske medaljer har økt betraktelig de siste tjue årene, er den norske befolkningen blitt i dårligere form.

En ny stor idrettsfest i Norge vil ikke gjøre nordmenn i bedre form, for prioriteringene og fokuset vil være rettet mot arrangementet og toppidretten.

Derfor bør NIF rette et sterkere fokus mot hva de lokale idrettslagene kan gjøre hvis de fikk gode rammebetingelser for å drive god idrett.

Ja, det er gøy med idrettsfest, men effekten av et stort arrangement i Norge er at vi har hatt en heidundrandes fest, vi viser verden at vi er best til å arrangere idrettfester og vi viser at vi kan gå mann av huse for å hylle idrettsheltene våre.

Mitt håp er at neste gang vi viser dette, så er idrettslag i hele Norge fornøyd med anleggssituasjonen og rammebetingelsene for lokal idrett. Vi er best til å gjennomføre idrettslige tilbud og at vi går mann av huse for å delta i lokale idrettstilbud.

Tove Paule sier til Aftenposten at det uaktuelt å søke OL nå. Det er bra. Generalsekretær Inge Andersen sier at hovedoppgaven til idrettstyret nå er ungdoms OL. Håper de klarer å ha flere tanker i hodet på en gang.

Før vi går inn i en førolympisk rus så bør idretten få det idretten trenger for å gi nordmenn over hele landet, i alle aldre, muligheten for gode sportslige tilbud.

For slik situasjonen er nå, med færre gymtimer og mindre uorganisert aktivitet så er det faktisk idrettslagene i Norge som kan snu den negative trenden med nordmannens form og vekt. Men da må rammebetingelsene ligge til rette for å få det til, gjennom en storstilt satsning på idrettsanlegg og idrettshaller.

Det skal velges nye kommunestyrer i år, og både lokalpolitikere og rikspolitikere må nå også vise en vilje og evne til å se utfordringene i idrettsnorge, og ikke minst hvilket potensial som ligger hos alle landets idrettslag til å få folket i form.

For jeg synes ikke vi trenger en statsgaranti for et nytt OL, vi trenger en statsgaranti på å løfte den norske formen tilbake der den skal være, gjennom anleggsløftet til alle landets idrettslag.