Blomster til Northug?

Det er fascinerende hvordan alt rundt Petter Northug blir store saker. Det er ingen idrettsutøvere i Norge som noen gang som har vært, eller er i nærheten av den medieposisjon som Northug er i. Han er i en klasse for seg og knuser alle i antall artikler, enten i trykt utgave eller på nett.

Med det som utgangspunkt er det lett å forstå hvorfor det brukes så mye tid og spaltemeter på, noen ganger, uforståelige saker.

Det at Northug uteble fra blomsterseremonien er ingen uforståelig sak, og det er ingen hemmelighet at Petter Norhtug blir sur når han taper. Hvertfall når han taper en spurt.

Selvfølgelig skal man opp på pallen og ta i mot blomster til riktig tid og med riktig antrekk.

Og med verdensrekord i antall ledere og trenere som Norge hadde med seg, burde ikke det være noe problem å få til. De andre fikset det jo.

Problemene starter når en norsk skileder står frem på TV og kommer med fire (4) punkter som de skulle ta opp med FIS siden Northug kanskje ville miste premiepenger.

Og for de som så dette intervjuet vet jeg ikke om dere er enige med meg, men det er kanskje noe av det pinligste jeg har sett av sportsintervjuer på TV.

Det å gå til angrep på FIS fordi de ikke hadde skiftetelt i målområdet og ikke hadde ”preppet” høyre del av oppløpet godt nok blir parodisk når man også legger furtent til at det er FIS som har ansvaret for å skaffe startnummer og informere om tidspunkt for blomsterseremonier.

Hm, hvor mange renn har disse gutta vært med på? Er blomsterseremoni og antrekksbestemmelser noe de bestemte seg for før helgen?

Nei, som nevnt, det er ikke lett å få med seg alt når man har med seg så mange trenere og ledere.

Så bør det heller ikke være noen overraskelse at det eksploderer i media. To viktige faktorer 1. Petter Northug 2. Petter Northug har gjort noe utenfor normalen.

Og da bør det heller ikke være en overraskelse at da skaffer mediauttalelser fra det som kan krype og gå av først og fremst gamle skiløpere, deretter andre idrettsutøvere før man avslutter med politikere og andre samfunnshelter.

Til slutt har alle fått sagt sitt om Northug, nok en gang.

Jeg gjentar, selvfølgelig skulle Northug vært med på blomsterseremonien til riktig tid og i riktig antrekk. Der og da skulle lederne og trenerne lagt saken død. Lagt seg flat og sagt at dette var en skikkelig bommert. Slik skal ikke skje. Da kunne man forhindret et vulkanutbrudd av medieoppmerksomhet.

At media ikke skriver mer om hvorfor Martin Johnsrud Sundby kom for sent til start og sa ”hold kjeft” til reporteren som etter løpet spurte om akkurat hvorfor, er igjen nok et eksempel på at det er Northug som er interessant. Alt annet er uinteressant.

Akkurat nå holder Petter Northug på å miste sitt gode navn og rykte i Norge. 70% av 25 000 i VGs spørreundersøkelse mente at Norge burde være flaue, akkurat som Ulvang sa.

Skisporten trenger Northug, men nå holder skiforbundet på å ødelegge produktet.

Jeg forsvarer ikke handlingene til Petter Northug, men de må settes inn i riktig perspektiv.

For når ukens største happening i mediene er forsinkelsen til Northug til blomsterseremonien er alt totalt ute av kontroll. Dette er en fillesak.

Men skilederne og trenerne klarte ikke å håndtere dette. De klarte å lage en farse, en parodi. Og det nytter ikke å skylde på mediene, eller på at Ulvang eller de andre ikke forstår noe som helst. For dette har mediene full kontroll på.

Min teori er at skiforbundets ledere og trenere faktisk ikke håndterer situasjonen med å ha en superstjerne som bryter ut av A4 konseptet som er så innarbeidet fra før. Dette fikser de ikke. Dette styres av mediene, og de som intervjues kommer ikke frem i godt lys, og når Presidenten snakker mot Sportssjefen så har mediene igjen fått sitt.

Det å gjøre dette til at det er Petter Northug som er problemet er fullstendig skivebom. Man må lære seg å håndtere og korrigere Northug der det trengs. For skisporten på herresiden uten Northug hadde vært resultatmessig og mediemessig død. (Da har jeg ikke tatt hensyn til sprintlandslaget som håndterer renn og media på en helt annen måte)

Vi trenger en Petter Northug som kan vinne skirenn og være uortodoks i sine handlinger og ord.

Men i enda større grad trenger vi et støtteapparat rundt ham som fungerer. Det har han ikke nå. Det er bare å ta en titt på siste 12 måneders mediefarser rundt Northug.

Det viser også igjen at idrettsnorge ikke takler media når det er negative ting som kommer frem. Det er egentlig helt utrolig at forbund etter forbund, trener etter trener, leder etter leder plumper ut i dypt vann gang etter gang. Men det er en helt annen sak som jeg har tenkt å skrive mer om senere J

God jul!

Look to Sweden

Det første innlegget jeg hadde på denne bloggen var en kommentar om norsk sportsjounalistikk.
Nå er det jo sikkert gangske få sportsjournalister som har lest akkurat det innlegget, eller i det hele tatt er enig eller har brydd seg om innholdet, eller om denne bloggen i det hele tatt.
Men jeg mener at sportsjournalister snart må forstå at idrett er mye mer enn stjernene.

Ikke det at jeg unner Petter Northug og Håvard Bøkko alt vel i OL, men jeg må ærlig innrømme at jeg er drit lei at all fokus er på disse to utøverne hver gang ski eller skøyter er i media.

Til og med når Håvard Bøkko trekker seg fra EM er han den som blir intervjuet mest. Og Northugmaniaen når nye grenser, og media gjør det de kan for å skvise mest mulig ut av gutten.

Hvis TV2 blir kalt fotballkanalen, må NRK kalles ski, eller rettere sagt Northug kanalen. For makan til oppmerksomhet skal man lete lenge etter.

Misforstå meg rett for jeg håper nevnte herrer soper med seg bøtter med medaljer fra OL, men det må finnes andre utøvere også? Og Bøkko/Northug bør vel også være interessert at noe av fokuset tas vekk fra dem?

Når det ikke finnes mer å skrive om i fotballens verden, skviser man siste dråpe ut av allerede syltynne nyheter som absolutt ingen egentlig er interessert i.
Slik begynner det også å bli med Northug. Her skal alt rapporteres om, fra den minste svetteperle til den største uinteressante nyheten man kan finne.

Og fokuset på Northug er blitt så stort at man ”glemmer” de andre.
Kristin Størmer Steira som ble nr. 6 i kvinnenes Tour De Ski var raskest opp slalåmbakken med fall!!
Det ble knapt nevnt.

Det fokuseres så mye på stjernene i idrettene at ingen egentlig vet hvem de andre er, som driver samme idrett. Stjernen skal skinne, og media pusser denne stjernen hver dag slik at den skal skinne mest mulig.
For mens allmenne nyheter får frem det store bildet, alle aktørene i en sak og graver dypt for å finne sannhet og mening, danser norske sportsjournalister rundt gullkalvene og forer lesere og seere med mer og mer om de få, og ignorerer spennvidden i idretten.

Jeg sier det igjen, norske sportsjournalister undervurderer den norske leser eller seer! Vi ønsker mer kjøtt på bena, og ikke mer suppe kokt på ingenting om stjernene i den enkelte idrett.

Før diskuterte mannen og kvinnen i gata om selve idretten, om utøverne og sjansene. Nå diskuteres det kun om stjernene i debattfora på nett. Diskusjonene rundt Bøkko/Mueller er et godt eksempel på dette. Debattene som har pågått er utelukkende om Håvard Bøkko, og det virker som det ikke finnes andre skøyteløpere i det hele tatt!

Og media er jo med på å nøre opp under denne tankegangen, fordi når Bøkko måtte trekke seg ble EM det dårligste mesterskapet på lenge sett med norske øyne, hilsen Dag Erik Pedersen.
Men har Herr Pedersen glemt Hege Bøkko? Ida Njåtun? Fredrik Van Der Horst? Våre tre debuttanter som virkelig markerte seg positivt med bronse til Hege Bøkko på 500 som beste resultat. Eller Maren Haugli som igjen kjemper om medaljer på 3000 og 5000? Eller Henrik Christiansen som tar en meget sterk 7.plass sammenlagt etter 7, 7, og 6.plass på 5000, 1500 og 10000? Og Sverre Haugli som ble nr. 10 sammenlagt etter 5.plass på 5000 som beste resultat?
Da er sportsverdenen blitt fordummende tabloid for alvor. (Og det har den jo vært en stund)
(Nå skal sant sies at Ove Eriksen og Geir Karlstad var flinke til å fokusere på alle de norske utøverne under EM sendingene)

Og når programlederen på Sportsrevyen avslutter innslaget fra EM på skøyter med å si at det var en trist helg for norsk skøytesport, men kanskje ikke så trist som disse pinlige tapene og viser klipp fra tre fotballkamper som visstnok var pinlige tap.
Ja da, akkurat da, synes jeg det ble ekstra trist å se på Sportsrevyen.

Nei, ingenting er som det var, og hvertfall ikke Sportsrevyen og sportslørdag og søndag.
Derfor har jeg vært utro i det siste.
Jeg har sett på svensk TV!
Jeg har sett på Sportspegelen søndags kvelder.
Og jeg har sett på sportssendingene i helgene. På ”Vinterstudion”

Er det bra? Jepp.
Er det verdt å se på? Jepp
Er det lov å være utro mot NRK? Jepp

Og om jeg har tenkt å se på OL sendingene fra SVT? Jepp, for alle som har sett VM i fotball sendinger fra SVT vet hvor bra de er!

Jeg skal ikke bruke mye tid på å forklare hvorfor sendingene er så mye bedre, men for alle som har lest innleggene mine vil nok forstå at disse sendingene er motsatt av kritikken jeg har kommet med her :-)

Look to Sweden, men det kan jo godt hende at jeg er i undertall her!

Til neste gang

Glimt av fremtiden

Petter northug inngår avtale med red bull
Aksel lund svindal har allerede inngått en avtale
Skiforbundet godkjenner svindals, northugs muntlig
Så blir northug bedt om å tenke gjennom dette
På bakgrunn av jacob lund og dnbnor
Hva er galt med red bull?
Bryr lund seg egentlig om dette, eller er det for å miste gullkalven?
Mest sannsynlig det siste.

Er det første blikket vi har fått på fremtiden?

Truls dæhli skriver i VG i dag at Northug kan forkludre sin egen merkevare og sitt eget omdømme. Han ber Northug se rundt seg for å oppdage hvem som tradisjonelt har sponset langrenn.
Denne sporten speiler tradisjonelle norsk sunnhetsidealer.

Så hvorfor er red bull interessert i å bruke millioner på Northug?

Hva kommer northug til å gjøre neste år?
Hva kommer eksisterende sponsorer til å gjøre når den største stjernen av de alle danner sitt eget lag?

Hvem blir igjen og hvor mange penger får de?

Er det lurt å bruke makt på denne måten?

Man kan mene hva man vil om det er lurt eller ikke for northug å inngå denne avtalen, men poenget er at den er allerede inngått, og siden lund svindal hadde fått sin godkjent lagde skiforbundet trøbbel på bakgrunn av en annen sponsor.

Spørsmålet er jo hvorfor de andre sponsorene klagde?

Når man er i stjernehimmelen som northug og noen få andre er har de mange muligheter for å sikre seg store beløp før karrieren er over.

Når det er så mange som satser på langrenn som i Norge, er det ikke rart at det blir flere profesjonelle lag. Se på Nederland og skøyter. Der er det de profesjonelle lagene som gjelder. Så blir man tatt ut til representasjonsoppgaver for landet sitt. Skøyter i nederland er vel like populært som langrenn i norge.

Er det et lite glimt av fremtiden vi har sett?
Et lite glimt av at Northug fra og med neste sesong danner sitt eget team, utenfor landslaget?

Noen som tør vedde i mot?

Han kan sikkert sikre store inntekter til laget og bygge opp et team som kan matche landslaget. Og ikke minst ha kontrollen på sponsorer og inntekter selv, uten å måtte bry seg om hva skiforbundet sier.

Truls dæhli skriver i VG i dag at Northug kan forkludre sin egen merkevare og sitt eget omdømme. Han ber Northug se rundt seg for å oppdage hvem som tradisjonelt har sponset langrenn.
Denne sporten speiler tradisjonelle norsk sunnhetsidealer.

Han har rett i ett poeng. Hvem som tradisjonelt har sponset langrenn.
Men hvem skal sponse fremtiden. For selv om langrenn fortsatt er en populær idrett, er det ikke tvil om at det er andre idretter som fenger mer for ungdommen.
Idretter hvor firmaer som Red Bull sponser.

Så når Red Bull går inn og sponser Northug er det fordi han er Mr. Rock&Roll i langrenn, den utvilsomt største stjernen i langrennshimmelen akkurat nå og de neste årene.
Det kan hende at langrennssporten trenger typer som Northug for at interessen skal holde seg de neste årene hos den yngre generasjon?
Uten at jeg har store vitenskapelige undersøkelser vil jeg tro at tradisjonsrike idretter som langrenn og skøyter har sin største supporterskare i alderen 40+
Da kan det hende at langrennssporten faktisk trenger Northug på landslaget, og ikke bry seg om at Red Bull sponser han.
Lund Svindal har jo allerede fått godkjent sin avtale med Red Bull. Alpint har et mye bredere og også yngre publikum og de som forstår seg på slikt sier at Red Bull og alpint går hånd i hånd markedsføringsmessig.
Produktet er jo godkjent i Norge. Koffein står ikke lenger på dopinglisten.
Hva er problemet, bortsett fra et moralsk spørsmål, konstruert av hvem?
Av sponsorene til skiforbundet?
Er det fordi de ikke vil identifisere seg med produktet, eller er det fordi gullkalven glipper?

Og forkludrer Northug sin egen merkevare når firmaer som Red Bull spytter inn millioner av kroner for å bli tilknyttet skistjernen? Hvem er det han forkludrer for? De som tradisjonelt har sponset langrenn? Kanskje målgruppen til Red Bull faktisk ikke bryr seg om de tradisjonelle sponsorene og at deres målgrupper føler at merkevaren blir forkludret?
Kanskje Red Bull synes det er helt greit, for deres målgruppe er en helt annen?

Når da skiforbundet bøyer av for makten og sponsorpresset og ber Team Northug tenke seg om en gang til skaper man mye unødig støy så lenge Lund Svindal har fått godkjent avtale med samme firma.

Derfor kan det godt hende at Northug neste sesong går for et profesjonelt team. Sponset av firmaer som tradisjonelt ikke har sponset langrenn. Fordi de ser verdien av merkevaren på en annen måte enn de som tradisjonelt har sponset en av Norges nasjonalidretter.
Kan hende de får inn enda mer penger?
Og hvis ungdommen identifiserer seg med Northug og Red Bull, mens de ”voksne” og de tradisjonelle sponsorene fortsatt vil ha typer som Gjermund Eggen, Vegard Ulvang og Oddvar Brå, så kan det hende vi er ved et veiskille?

Skøyteløperen Håvard Bøkko har jo også sagt at hvis Muller slutter ville han sterkt vurdere et nederlandsk profflag. For i Nederland hvor skøyter er like populært som langrenn i Norge er de aller største stjernene etablert i profflag.
Ådne Søndrål var jo på vei til et nederlandsk profflag før skøyteforbundet gravde dypt i lommer de ikke hadde for å sikre han en millioninntekt. Skøyteforbundet knakk nesten den økonomiske ryggen og slet økonomisk i flere år. Sett i etterkant kunne det kanskje være greit og latt han gå til et profflag?
Det kan godt hende at idrettsforbund med store stjerner faktisk ikke kan gi de største stjernene nok penger og godt nok opplegg?

Hva skjer så med laget som er igjen? Fuglene må vite, men det er jo ikke tvil om at de ikke vil få flere sponsorkroner enn før. Kanskje det da gis plass til andre som kan bli stjerner?
Kanskje landslaget bare blir et landslag. Konsentrerer seg om uttak og ledelse i representasjonsoppgaver som World Cup, VM og OL?
Resten av jobben er opp til det enkelte team.

Kanskje det hadde vært greit å ikke lage noe styr rundt denne avtalen? Kanskje det var viktig og fortsatt vise at Skiforbundet bør ha noe å si i forhold til private sponsorer?
Kanskje vi ikke er ved et veiskille likevel for noen allerede har valgt vei og er på vei dit de norske særforundene ikke ønsker at noen skal gå?

Kanskje Bøkko finner ut neste år at hvis han skal ta steget helt opp må han trene sammen med et nederlandsk profflag hvor nivået på hele laget er høyere?
Kanskje Northug nå er så forbannet på hele Skiforbundet at han allerede har bestemt seg for å etablere et eget lag? Hvem følger så med på dette laget? Tar han med seg flere av de beste løperene?

Kanskje vi har sett et glimt av fremtiden?
Kanskje hele denne saken for fremtiden vil være det som gjorde at de største stjernene vil ha styringen selv, på trener, støtteapparat, opplegg, lag, lagkamerater og ikke minst økonomien og sponsorene.

Hvem vet?
Fremtiden vil vise, glimt eller ikke 

Til neste gang.

Du tror det ikke før du får se det...

Når man ser så mye sport som det jeg gjør er det alltid veldig artig når det uventede skjer.
Når noen overrasker, gjør det fantastiske eller uventede.
Når noen man ikke forventer det av presterer over det forventede.

Selvfølgelig skjer ikke dette så ofte, men det er ekstra spennende og artig når det skjer.
Som når Thomas Alsgaard klemte til og tok OL gull på tremila i 94. Som når Liverpool hentet opp 3 mål etter pause mot Milan i CL finalen.
Som når min største norske fotballhelt noensinne, Myggen, slo pasninger ingen hadde drømt om. Som når Petter Northug jr slår til i spurten og distanserer konkurrentene med titalls meter på få sekunder.
Som når Anja Edin klinker til med skudd man ikke trodde skulle komme, eller den talentfulle håndballspilleren Eivind Tangens helt utrolige straffekast som man ikke forstår noe av selv etter å sett det på video gang etter gang.

Nå er det jo en slags mellomfase mellom sommeridrett og vinteridrett hvor det stort sett er skøyter og alpint som er i gang med sesongen.

Men vi så noe av det uforutsigbare i helgens World Cup på skøyter. Håvard Bøkko angrep fra start og satte Supermann Kramer ute av spill til det gjensto to runder. Da viste han hva han er laget av og gikk ned rundetidene og klarte til slutt å slå Bøkko. Igjen. Men takk til Bøkko for at han offensivt prøvde. Og takk til Kramer for at han ikke ga seg.

Men fra helgens WC må jeg innrømme at Chad Hedrick virkelig ga oss en prestasjon som var fra øverste hylle når det gjelder uforutsigbarhet.
Når det så ut som at Hedrick var helt ferdig, pesende med åpen munn, klinket han til med noen rundetider som det luktet svidd av. Akkurat som at våknet til liv og begynte å spurte, flere runder fra mål!
Vi har sett det før fra Hedrick, men det er lenge siden. Derfor var det overraskende og utrolig morsomt. Chad Hedrick gjør virkelig skøytesporten rikere 

Forutsigbarheten blir kjedelig, men når noen bryter forutsigbarheten og gjør noen prestasjoner som man ikke hadde ventet seg, da blir det morsomt.

I alle idretter.
I helgen skjedde det på skøytebanen, selv om det ble de samme som vant som før, så var det hvertfall noen som virkelig prøvde å endre den forutsigbarheten.
Takk for det, og det er slike gutsy moves som virkelig gjør at man setter seg ned for å se på sport.
Igjen og igjen.

Til neste gang.