Skøytesporten trenger en Harald Hårfagre

I kjølvannet av tidenes medieinteresse for skøytesporten, dog en negativ sådan, bør skøytenorge nå gripe mulighetene som står foran seg.

Man kan diskutere om det var riktig å sparke Peter Mueller eller ikke til krampa tar oss.
Svaret var vel gitt på fredag da ordet seksuell trakassering ble brukt av Skøytepresidenten sist fredag.

Det vil alltid være diskusjoner rundt en trener, uavhengig av idrett. Det vil alltid være noen som føler seg forbigått i uttak. Det vil alltid bli diskutert hvilken taktiske disposisjoner en trener gjør. Slik er det og kommer til å fortsette å være. Det kalles engasjement.

Utfordringen er hvordan en ledelse håndterer dette. Kanskje Skøyteledelsen skal ta en prat med landslagssjefene i håndball og fotball? De foretar uttak hele tiden med dertil tilhørende skuffede spillere.
Hva er det de gjør, hvilke rutiner, hvordan kommuniseres dette osv.

Skøytenorge virker nå som et splittet folk. Og har sett slik ut en god stund. Skøytenorge er ikke samlet.

Derfor er det kanskje nå man bør gripe muligheten for å samle Skøytenorge til et rike?
Slik som Mika Kojonkoski gjorde det i hoppnorge da han ble landslagstrener i hopp.
Mika Kojonkoski og Jan Erik Aalbu fikk alle småkongene i Hoppnorge til å dra i samme retning. Det skapte resultater.

Mika bygger lag og enere.
Kanskje ta en prat med han også?
Uansett så har han skrevet en bok. En meget god bok også. Den bør leses av alle i Skøytenorge som nå har en jobb å gjøre med å skape resultater og samle skøytenorge til et rike.
Skøytesporten trenger en Harald Hårfagre.

Aldri har det blitt diskutert mer skøyter. Aldri har medieinteressen vært større.
Dessverre i en sak hvor alle er tapere og som ikke har noe med det idrettslige å gjøre.

Men Skøytenorge vil nå bli målt på hvordan og hva de gjør i tiden fremover. Hvordan håndterer de nå denne nye situasjonen.

Ny situasjon. Nye muligheter.

Grip mulighetene, tenk fremover, samle skøytenorge og utnytt nå medieinteressen positivt.

Til neste gang.