Forsøk på innlegg i Dagbladet

Lørdag leste jeg Peter Raaums innlegg bakerst i Dagbladet. En treffende og god artikkel om gjennomsnittstilskueren på Bislett under Bislett Games.
Etter et par dager, og noen runder med refleksjoner klarte jeg ikke å få en kommentar ut av hodet.
”hvor mange satt med poengtabellen i lomma og funderte over hva Ida Marcussens beste lengdehopp indikerte om hennes forbedringsmuligheter i sjukamp? En? To? ingen?”

Hvor mange? Hvertfall var det en som var opptatt av hvordan Ida Marcussen gjorde det i lengde.
Meg.
Ok, jeg satt ikke med poengblokka, men jeg er i kategorien over gjennomsnittet interessert i sport. Og ikke faller jeg under kategorien VIP gjester eller tilskuere med Birkebeiner ambisjoner eller karbonsykkel til flere tusen kroner.

Jeg føler jeg tilhører en glemt kategori. Den noe over middels sportsinteresserte nordmann uten egne ambisjoner på idrettsfronten enn å følge engasjert med. Som tidligere idrettsutøver nøyer jeg meg nå med noen løpeturer med bikkja.
Jeg satt på tribunen helt til stevnet var slutt. Applauderte når premier ble delt ut, sjekket rundetider og fulgte ivrig med. Så ivrig at jeg over telefon overførte 3000 meter hinder for damer live for en kamerat siden NRK valgte å sende tilbakeblikk når Karoline Bjerkeli Grøvdal nesten løp inn til ny norsk rekord.
Og det viser litt av kjernen til problemet.
Hvorfor det nettopp ikke er flere som sitter med notatblokker eller poengtabeller.
Fordi sportsjournalistikken er blitt for snever. For mye fokus på stjernene, og ikke minst alt for mye fokus på fotball.
Selv elsker jeg fotball. Men den overfokuseringen fotball får i mediebildet i dag gjør at resten av spalteplassen overlates kun til stjernene i andre idretter. Mangfoldet er blitt borte.
Hvordan kan man forvente at det sitter mange og følger spent med på Ida Marcussens sjukamp muligheter i lengde når media ikke har dette fokuset.

Selvfølgelig må aviser, nettaviser og TV ha fokus på det som gir flere lesere og seere, men slik sport presenteres i aviser og på nett, samt hvordan sportssendingene i tv er blitt, er det fotball som gjelder. Og ikke bare fokus på de beste spillerne, men journalistikken dreier seg ofte også om uvesentligheter om de nest beste og tredje beste spillerne i landet. Derfor vil man ikke kunne lese om hvordan lengdehoppene til Ida er i forhold til hennes formutvikling og sjanser i VM. For hvor andre steder enn nevnte medier kan man lese, se eller høre om det?

Derfor sender jeg en lissepasning tilbake til landets sportsjournalister.
Jeg tror det er mange som sitter med samme følelse som meg, og vi føler oss undervurdert i dagens sportsjournalistikk. Undervurdert som leser eller seer fordi vi ønsker mer kjøtt på idrettsbenet, ikke mer sport, men mer mangfold, mer om alle landets flotte idrettsutøvere som fortjener å få oppmerksomhet. Det må gå på bekostning av mindre fokus på andre, men slik mediebildet ser ut i dag burde ikke det by på noe problem.

Et av de mest grelle eksemplene siste månedene sto statskanalen for. Etter NM på skøyter ble både gull og sølvvinner på kvinnesiden intervjuet. Ikke om egne prestasjoner eller om formen opp mot VM, men om hvordan de anså Bøkkos muligheter til å slå Kramer. Selvfølgelig var nettopp tvekampen mellom de to store hovedfokuset, men man undervurderer den enkelte seers ønske om informasjon og ikke minst er det en hån mot seriøse utøvere som ønsker å bli best mulig og få den oppmerksomhet de fortjener, og når de endelig får sjansen til å profilere seg kommer det slike spørsmål.

Før leste jeg sportssidene hver dag og fulgte med på alle sportsnyhetene. Nå er det knapt jeg gidder å åpne sidene eller se sendingene fordi det er ferdigtygde nyheter om de samme, om det samme - i alle medier.

Ta sjansen på å utfordre leseren eller seeren. Sportsinteressen er så stor i dette landet at det er verdt et forsøk.

Mangfoldet er der. Utøverne er der. De sportsinteresserte er der.
Ta sjansen!

Og jeg ønsker Ida Marcussen lykke til med forberedelsene til VM!


Odd Arne Marsteinstredet