Vi skal skape små og store mestere

Jeg sitter med en brosjyre foran meg. Håndballforbundets strategiplan 2009 – 2013. Den er fin og se på, den er enkel, konkret og tar for seg alle de viktige elementene for utviklingen av norsk håndball.

Samtidig ser jeg også mediapresset som er på norsk skøytesport akkurat nå. Den største mediedekningen før et World Cup på Hamar noensinne, men like fullt en dekning skøytesporten fint kunne klart seg uten.
Jeg kjenner ikke Peter Muller og jeg kjenner heller ikke saken som er omtalt mer enn gjennom aviser og TV. Derfor ønsker jeg heller ikke å kommentere dette.

Men jeg tror utfordringen til skøytesporten i Norge er større enn Muller/ikke Muller.

Jeg tar frem det fine heftet igjen og ser hvordan håndballen har definert fremtidsbildet gjennom visjonære mål som gjelder for 4 tingperioder (8-12 år) og ikke minst en side som heter ansvar for gjennomføring!

Jeg har dessverre ikke en slik fin brosjyre fra Norges Skøyteforbund. Men det finnes informasjon om en foreløpig strategiplan på nettsidene til forbundet.

Visjonen som er foreslått er ”Vi skal skape store og små mestere”

Basert på 4 grunnpilarer hvorav den ene heter ”Vi vil ha motiverte utøvere”
Og når man definerer dette som en grunnpilar for norsk skøytesport er det forholdsvis viktig om utøverne er akkurat det. Motivert. Det må NSF spørre seg selv om, eller enda bedre spørre utøverne. Og hva hvis pilaren vakler?

Det siste jeg finner om Skøyteforbundets strategiplan 2009 – 2011 er info fra skøytestyret 25.desember 2008 samt den foreløpige strategiplan. Vi kan også lese om diverse innspill, invitasjoner til møter samt vellykkede møter og at den skulle besluttes på tinget 2009. Spørsmålet mitt er om alt arbeidet med strategien har stoppet opp?

Strategier, visjoner, verdier og mål kan være morsomt og spennende å jobbe med. Utfordringen er å gjennomføre. Det er da jobben begynner.
Gjennomføring medfører også konsekvenser. Og tar man ikke konsekvensene, så er strategier, visjoner, verdier og mål ikke verdt papiret det er skrevet på, ei heller tastaturslitasjen ved å skrive det på en nettside.

Nå er det ikke fine ord eller flotte brosjyrer som avgjør suksess og utvikling, men det er en veldig god start og en rettesnor for alt arbeidet rundt en idrett.

Hvis man ikke følger opp med handling etter å ha utformet strategier, visjoner og verdier går det mye energi og ressurser som brukes til ingen nytte. Igjen sitter det fine ord som står der nedsnødd og ufullstendig som rammeverket til et hus som er påbegynt men ikke fullført.

Jeg er helt enig med Edel Therese Høiseth som etterlyser en verdidebatt. Men jeg tror debatten også skal løftes til hvilken retning Skøytenorge ønsker at Skøytenorge skal gå. Hva er ambisjonsnivået? Skøytesportens verdigrunnlag og visjon. Hva kreves, hvilke konsekvenser og har man økonomi og ressurser til å ta konsekvensene?

For før man har tydeliggjort og definert seg selv og fremtiden vil man bare slå i en spiker her, flekkmale der, slå på en planke der i en grunnmur som skal være hele fundamentet til skøytenorges fremtid. Og prøver man å bygge etasjer over en vaklevoren grunnmur så har det faktisk en tendens til å rase sammen.

Nå vil jo mange påstå at jeg tar helt feil, det står bra til med norsk skøytesport og at jeg maler fanden på veggen.
Alt står ikke bra til med norsk skøytesport. Å påstå noe annet er å stikke hodet i sanden.

Jeg synes det er faretruende at antall aktive utøvere i skøyteforbundet har falt fra 9038 i 2002 til 6674 i 2008. Det er over 1000 gutter færre i alderen 6-12 år som var aktive utøvere i 2008 sammenlignet med 2002. I 2008 var det 49 særforbund (av 56) som har flere aktive mannlige utøvere i alderen 20-25 år. Dette er en utvikling som bør bekymre.
(Kildehenvisninger: Årsrapport NIF 2002 og 2008, antall aktive medlemmer i særforbundene)

Jeg synes også at antall medaljer i OL/VM siste 7 år er et signal om at vi ikke bør se på oss selv som en ledende skøytenasjon. Vi er på delt 8.plass med Korea mht antall medaljer i de siste VM og OL siden sesongen 2002.

Et hovedmål i strategiperioden (som snart er over) er topplasseringer på alle mesterskapsdistanser både damer/herrer.
Har man satt et mål så må man også ta konsekvensene av hva det innebærer å nå dette målet. Men jeg kan ikke finne konkrete handlingsplaner for hvordan vi skal klare å få topplasseringer på 500 og 1000 meter. Sprintsatsningen blant annet blir skadelidende, selv om det ligger som et hovedmål i perioden.

Mediaoppmerksomheten er også et tegn på at skøyter som idrett ikke er blant de prioriterte, verken hos media eller publikum. Nå ble en del av skøytesendingene fra de to første World Cup helgene sendt på NRK2. De tallene man kan se fra NRK2 viser at alle kvalifiseringskampene til Tippeligaen, 4-4-2 studioene og nasjonal skisprint fra Beitostølen hadde flere seere enn første skøytesending på listen. 500 meter menn i Berlin.
(Kilde : tns gallup ukebrev uke 45 og 46)

Likevel er det deler av grunnmuren som er solid. Det finnes meget gode driftede klubber, det kommer nye anlegg, både kunstis og haller. Det finnes talenter. Det jobbes med rekruttering gjennom f.eks Bøkkkoløpet.

Men det er et viktig poeng med et realistisk ambisjonsnivå. Derfor er det viktig å finne ut hvor norsk skøytesport står i dag for å stake ut kursen videre. Det er ikke noe galt i å ha lavere ambisjonsnivå hvis man ikke har økonomi, ressurser, trenere, løpere osv til å bli en ledende skøytenasjon igjen. Faren er hvis man setter listen og forventningene for høyt og ikke går i fellen som vi ser i norsk fotball. Urealistiske forventninger sportslig og økonomisk internt og eksternt har ført til massivt underskudd og dårlig sportslig år for mange av klubbene.

Og hvis skøytenorge også trenger en skikkelig verdidebatt, noe som er forholdsvis åpenbart, er det egentlig bare en ting å gjøre. Samle seg og gjøre en jobb sammen med en tydelig retning, etterleve visjoner, intensjoner og verdier. På den måten vil man lykkes.

For meg blir det tydeligere og tydeligere at Skøytenorge må definere en nåværende situasjon og en ønsket situasjon med klare tiltak for å nå dit. Inkludert å ta konsekvensene av å nå dit de vil.

Jeg legger fra meg strategiplanen til håndballen. De har hvertfall lykkes. Både bredde og topp. Kvinner og menn. Kanskje de fulgte opp med handling det de bestemte seg for?

Men, uavhengig av jeg skulle mene og tro går idrettslivet videre!

Og godt er kanskje det!

I helgen er det World Cup på Hamar. Håper det blir stinn brakke, og norske resultater det lukter svidd av 

Vi skal skape små og store vinnere!
Visjonen er knallbra den!

Til neste gang.