NM skøyter

I helgen gikk NM enkeldistanser på skøyter av stabelen i Vikingskipet. Et evenement som med få hederlige unntak har vært totalt fraværende fra medienes søkelys. Som før glimrer stoff om skøyter med sitt fravær i riksdekkende medier, men det er en helt annen sak som jeg skal kommentere ved en senere anledning.

Etter NM ble det også foretatt et uttak til World Cup konkurransene før jul. Et forholdsvis viktig uttak fordi det er OL denne sesongen. Og for å komme til OL må man skaffe seg gode tider og WC poeng. Og det sier seg selv at hvis man ikke får være med på WC så blir det heller ikke OL.
For noen er sesongens store mål allerede lagt i grus i midten av oktober.

I god norsk skøytetradisjon må det bråkes etter uttak. Så også i år, selv om det foreløpig er mer lik et fyrstikkblaff sammenlignet med de tidligere årenes teppebombing med uenigheter og bråk.

Like fullt kan det igjen knyttes spørsmålstegn til uttaket. Og det er forunderlig at man klarer å sette seg selv inn i en slik situasjon nok en gang.
Nå er det jo også slik at øverste sportslige ledelse har et ansvar for resultatene og i så måte tar ut det laget som de mener er best. Det må det ikke være noe tvil om.
Men det må også være rom for diskusjon og meningsutveksling i en organisasjon, eller så skjer det ingen utvikling.

Norge har følgende plasser i WC:
Menn:
500 m: 2
1000 m: 4
1500 m: 5
5000/10000 m: 5

Kvinner:
500 m: 1
1000 m: 2
1500 m: 2
3000/5000 m: 2

For representasjonsoppgaver vil alltid to plasser i troppen være opp til sportssjef og landslagstrener å bestemme, i tilfelle sykdom/skade og/eller andre treningsfaglige vurderinger, står det i uttakskriteriene. Slik er det.
Men så må man også huske vedtaket fra forrige skøyteting at NSF har som intensjon å sende fulle kvoter til World Cup og tilrettelegger budsjett for dette.

Som skøytefan forventer jeg faktisk å få mer informasjon om uttaket og spesielt hvis kvoten ikke fylles. Nå legges det bare ut en liste på skøyteforbundets hjemmeside. Hva er tankene bak, hvorfor er uttaket gjort som det er gjort.
Hadde media vært like interessert i WC uttak på skøyter som landslagsuttak i fotball så hadde man måtte svar på nettopp slike spørsmål.
Det er på mange måter bekvemt når medieinteressen rundt uttaket er fraværende og kritikken rettes kun fra noen få interne fans. Og er det for mye forlangt at NSF også presiserer hvilke distanser den enkelte løper har tenkt å gå og om det er i A eller B puljen?

Poenget mitt er jo at både Rukke og Bøkko kan gå 500 meter. Det er fornuftig og noe de også bør gjøre for å fylle kvoten, hvis ikke er det meningsløst å ha en sprinter hjemme (Dag Erik Kleven) som trenger internasjonal matching for å bli bedre og muligheten for å kvalifisere seg til OL.
Men hvem skal gå 1000 m sammen med Bøkko, Rukke og Flygind Larsen? Der fyller mest sannsynlig ikke Norge opp kvoten.
Siden det i uttakskriteriene står både at landslagsledelsen har to plasser til disposisjon (noe de også har brukt) samt et tingvedtak som sier at NSF har som intensjon å fylle alle WC kvoter lurer jeg på hvilket punkt som slår det andre i hjel? Og hvis intensjonen ikke fylles, eller at sportslig ledelse bruker friplassene så er jeg faktisk fryktelig interessert i å vite bakgrunnen for dette. Ikke for å lage bråk, men fordi jeg rett og slett er interessert på samme måte som jeg er interessert i å vite hvorfor en spiller ikke blir tatt ut på landslaget i fotball.
Det handler om engasjement og interesse og vi som har dette ønsker å fores med info.
Som regel er informasjon rundt uttak i et vakuum og jeg tror at mye bråk og diskusjoner kan unngås med mer og bedre informasjon.

Skiforbundet har tatt en ny vri i år. De har allerede tatt ut nesten hele WC laget til de første konkurransene før sesongen er i gang. Som eksempel er alle plassene til 15 km i Kuusamo allerede tatt ut, en måned før. De har også presisert hvilken distanse den enkelte skal gå.
Om dette er den beste måten å gjøre det på vet ikke jeg, men informasjonen og kommunikasjonen rundt uttaket er hvertfall fullt og helt til stede.

I hopplandslaget byttes hopperne ut mellom WC konkurranser hvis formen uteblir eller de ikke presterer. De byttes til og med ut under Hoppuken. Men de har også et sterkt apparat som tar i mot hopperne i Norge hvor de får trent seg opp igjen. Uansett er det tydelig og god informasjon om hvorfor dette gjøres.

Det internasjonale nivået på sprint skøyter er skyhøyt, og Norge er pr i dag ikke med blant kremen av sprintere. Men skal Norge få frem sprintere på øverste nivå må man også gi løperne mulighet til å konkurrere mot de beste.
Derfor er det forunderlig at en god sprinter som Dag Erik Kleven sitter hjemme mens resten av sprinteliten går WC og Norge sannsynligvis ikke fyller WC kvoten på 1000 meter.
Gode intensjoner er nettopp akkurat det, gode intensjoner, hvis de ikke følges opp med handling.

Det er uansett en meget spennende gjeng med løpere som starter WC løpene 6.-8. november i Berlin. 3 av løperne er veldig unge og lovende; Van der Horst, Hege Bøkko, Njåtun. Hvordan klarer Bøkko seg mot Kramer i år? Har Rukke tatt et nytt steg? Er Flygind Larsen i fremmarsj igjen? Kan vi se gammel glimt av storhet hos Grødum igjen. Har Haugli søsknene funnet storformen utenfor forbundsgruppen? Får vi se Hemmer i langdistanseform? Kan Christiansen gjøre vei i vellinga og bli en utfordrer på Hamar? Ervik er med igjen, og selv om det heter at man ikke kan lære gamle hunder nye triks, så er det ikke mange nye triks denne løperen trenger å lære 
Det skal bli veldig artig å følge løperne denne sesongen, og jeg ser frem til mange spennende løp 

Til neste gang.