I dag var jeg på Telenor arena for tredje gang. Og for første gang så jeg en kamp. Morsomme kommentarer som ribbevegger og gymsal har blitt sendt i retning Fornebu.
Kan hende det er fordi jeg er Stabæk fan og derav en smule inhabil, men jeg synes nå det er en flott stadion. God stemning, bra fasiliteter og ikke minst en gressplen (ok, kunstgress) som alltid innbyr til bra spill med høyt tempo.
I dag var Stabæk solide. Bra spill, til tider meget bra spill. Pontus Farnerud viste igjen at han kanskje er av de aller beste spillerne i Tippeligaen. Espen Hoff spilte årsbeste og viste hva som bor i ham. Nannskog putter ikke mål, men for en pasningsfot og tilrettelegger. Henning Hauger blir bare bedre og bedre.
Men jeg har ikke tenkt å fokusere mer på de spillerne. De får sin velfjortjente fokus i mediene.
Jeg har tenkt å fokusere på noen tenåringer. Juniorspillere.
For andre kamp på rad spilte Thomas Rogne (19) og Vegar Eggen Hedenstad (18) i midtforsvaret. Mikkel ”Mix” Diskerud (19) og Torstein Aase (17) kom inn i løpet av kampen.
Dette er jo juniorspillere, men ingenting i kampen skulle tilsi at de var juniorer i dobbelt eller flere forstand. Rogne og Hedenstad spilte med en autoritet, trygghet og totalt uten respekt for seniorene på motstanderlaget. Måten Rogne leste spillet på, klarerte og gikk med ballen og måten Hedenstad kaldt og rolig driblet vekk motstanderne, gikk på offensive løp og sikret bakover er bare til å ta av seg hatten for.
Diskerud og Aase viste også en innsatsvilje og fotballforståelse som bugner godt for fremtiden.
Det er gøy å se og ikke minst utrolig modig og riktig gjort av Stabæk. La unggutta få prøve seg. Og ikke bare prøvde de seg, men de tok ansvar og virkelig var med på å sikre en meget trygg seier til Stabæk.
Henning Berg er også flink i Lillestrøm, som han var i Lyn, til å tørre å bruke unge lovende talenter.
Eneste måten unge talenter kan utvikle seg videre på er å matches på høyere nivå.
Gi dem muligheten og de fleste vil gripe den.
Man snakket mye om Stabæks sagnomsuste firebande, Nannskog, Pall Gunnarson, Tchoyi og Alanzinho.
Kanskje snakker vi her om en ny firerbande, norsk sådan, som kan være med å prege Tippeligaen de kommende årene. La oss håpe det.
Norsk fotball er i en bølgedal. Akkurat nå nede i dalen. Og det er kjipt å være nede i dalen når man har vært oppe på toppene.
Hvordan komme seg opp av dalen, og tilbake på toppene?
Jeg tror det Stabæk gjorde i dag er et steg i riktig retning. Talentene finnes i den enorme mengden (sett i lys av folketall) av unge fotballspillere i Norge.
Tipper det er en del unge spillere som har sluttet siden de ikke har fått muligheten til å spille seg inn på lag som har vært overbefolket av utenlandske spillere og eldre ”over the top” spillere.
La de få prøve seg. La de spille kamper sammen med de beste. La de feile og lære.
La de bygge seg opp selvtillit.
De er sultne. De vil noe. Og det er slike spillere vi trenger hvis vi skal få oppleve Norge i et internasjonalt sluttspill igjen.
Til neste gang.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar