Blir det kjedeligere?

Gro Hammerseng og Katja Nyberg går til Larvik.
Kjersti Grini kritiserer valget og mener det ødelegger for norsk kvinnehåndball.

Hva skjer når Norges desidert beste kvinnelige håndballag får to av Norges desidert beste håndballspillere på laget?
De blir ikke dårligere!

Og hvordan skal de andre norske klubbene svare på denne konkurransen?
Talentutvikling.

Talentutvikling er veien å gå, men det tar noen ganger lengre tid. Derfor er det greit for en klubb som Larvik, med ny hall og tydeligvis en del penger, å hente to store profiler til klubben.

Landslaget blir bedre sies det. Det kan jo stemme hvis halve landslaget spiller på Larvik.

Norge trenger en klubb som kan vinne Champions league. Jepp, det hadde vært gøy.

Selvfølgelig gjør Larvik som de vil!
De kan hente de stjernene de vil!
Har de et moralsk ansvar for å skape spenning i serien med å si nei til Hammerseng/Nyberg? Nei, de har vel ikke det.
Har damene Hammerseng/Nyberg et moralsk ansvar med å si nei til Larvik? Neppe.
Og har Kjersti Grini rett? Mest sannsynlig.

Spørsmålet går tilbake til Norges Håndballforbund og klubbene om hvordan de vil at seriehåndballen skal se ut om noen år!

For blir det kjedelig i serien? Jepp
Øker interessen for norsk kvinnehåndball med et lag som er suverent best? Utenfor Larvik, ikke i det hele tatt.

Og så kritiserer man at VM spilles med lag som egentlig ikke burde vært der i det hele tatt. Hvordan blir den norske serien etter hvert da? Med lag som taper med 20 mål hver kamp? Burde de lagene heller ikke vært der da? Eller skal serien spilles med fire lag som spiller mot hverandre 10 ganger for å få mest mulig jevne kamper og at Larvik vinner til slutt?

Interessen for norsk fotball har vært stor de siste 20 årene. Men interessen for norsk fotball har blitt enda større etter at Rosenborg sluttet å ha hevd på seriegullet. Norsk seriefotball på 90 tallet var kjedelig, til tider veldig kjedelig. For Rosenborg hentet alltid de beste spillerne, og vant serien hver gang. Og man skulle bo innenfor Trøndelags grenser for å synes at dette var skikkelig gøy.
Det var viktig, sa de, at Norge hadde et lokomotiv som kunne hevde seg i Europa.
Det skulle også gjøre landslaget bedre.
Sånn noen år senere kan man vel si at lokomotivet er stallet i garasjen og norsk landslagsfotball befinner seg vel i samme garasje.

Lagidrett handler om lokal interesse og engasjement. Alle vil se laget sitt gjøre det bra. Og tilskuerantall og interesse øker i takt med gode prestasjoner.
Selv om norske fotballag ikke akkurat gjør det sterkt i Europa er det en overveldende interesse for den norske serien. Mye fordi det er flere som vinner. Det er flere lag som gjør det bra.
Om det da har gått på bekostning av Europeisk nivå vites ikke, men uansett har de siste fem år i norsk seriefotball vist en enorm vekst i interesse og engasjement.

Så, Larvik må få gjøre som de vil. Akkurat som Hammerseng og Nyberg må få lov til.

Men at dette vil øke interessen, neppe.

Det blir bare enda litt kjedeligere fordi man vet hvem som vinner på forhånd.

Det blir som å sitte på søndagskvelder og tidvis skimte på en film man har sett før mens man leser en bok. Litt sånn passe interessert.

Til neste gang