Bra jobbet Stabæk

Det er ille når man ser favorittlaget sitt brenne så mange sjanser som Stabæk gjorde mot FCK.
Det er også ille når man ser at FCK scorer på sine muligheter.

Men slik er det når man skal bli bedre. Man må møte motstandere som holder høyere nivå.
FCK har mange klassespillere. Benken var full av landslagsspillere.
FCK har vært i ”krigen” før. Spillerne har bøtter med erfaring fra større ligaer, større kamper og større utfordringer.

For hvis Stabæk holder sine ambisjoner ved hevd må de lære av denne kampen.
De må lære at feil man gjør i Tippeligaen som ofte ikke gjør noe, straffes knallhardt i møte med bedre internasjonale lag.
Nå er jo heller ikke FCK et av Europas beste lag engang, men det er ikke tvil om at laget og spillerne har et høyere nivå enn fjorårets seriemester. Høyere nivå på erfaring hvertfall.
Og det er den erfaringen som gjør at de vinner slike kamper.

Nils Arne Eggen sa en gang at for å komme på et høyere nivå må man spille mot lag som er på høyere nivå. Man må se og erfare hvor god det egentlig går an å bli.
Med referanse til mitt tidligere innlegg funderer jeg sterkt på at dette er av stor betydning.
Rosenborg gikk på mange stygge smeller i Europa før de begynte å få dreisen på det. Og da fikk de skikkelig dreisen på det også.
Men da Rosenborg herjet med de store i Europa var de også i en klasse for seg i Norge. De var suverene.
Ingen lag i Norge i dag er så suverene som RBK var på sitt beste.
Er det et tegn på at nivået i norsk liga er blitt dårligere? Har de nest beste løftet seg opp på et høyere nivå?
Jeg mener at nivået på norsk fotball måles ut fra kamper som spilles mot utenlandske lag. Da er det mulig å måle nivå. Både på klubb og landslagsnivå.
Og slik Europacup ”eventyrene” har endt de siste årene kan man jo ikke akkurat si at nivået er der hvor man kanskje tror og håper det er.

Jeg har tro på at hvis man skal bli bedre må man vite hvor man er og vite hvor man skal og hva som skal til for å nå dit.

Og Stabæks kamp mot FCK er nettopp akkurat det. Hvor står vi i forhold til kanskje Nordens beste lag? Stabæk uttaler at de har ambisjoner om CL spill, det er dit de skal og da gjenstår det å se hva de gjør for å nå dit.
Utfordringen er jo selvsagt at mulighetene for norske klubber til å kvalifisere blir så sjeldne. Klubber med Europa ambisjoner har kanskje en mulighet hvert femte år slik serien har endt de siste årene. På de årene er ofte store deler av stallen (og treneren) skiftet ut slik at de som fikk verdifull erfaring sist gang er borte.
Det var jo en av Rosenborgs suksesskriterier. Stabilitet på spiller, leder og trenersiden. De fleste var med å tape stort, jobbet videre og til slutt lyktes de.
Stabæk spiller CL kvalik i år. I fjor var det Brann. Året før var det RBK som hadde en Tour de Europa med noen skalper fra store klubber i beltet. Året før var det Vålerenga som prøvde seg og mislyktes.
Neste år er det mest sannsynlig RBK igjen. Hvor mange av spillerne som fikk CL erfaring hos Brann og Vålerenga er med i dag? Eller mer interessant, hvor mange av de er med neste gang de får muligheten igjen?

Her tror jeg en av utfordringene til norsk toppfotball ligger. Stabilitet hos de antatte topplagene. De siste 20 årene har vist at klubbene varierer fra medalje til middelhavsfarer, nesten nedrykk og nedrykk fra år til år. Bortsett fra Rosenborgs dominans på 90 tallet er det ingen lag som har lyktes i å stabilisere seg i topp 3 år etter år.
Derfor er det nesten alltid forskjellige lag som hvert år tester formen mot lag i Europa.
Mens ligaer i Europa stort sett har stabile toppklubber som putter masse erfaring ned i erfaringssekken år etter år, tømmes stort sett erfaringssekken til norske klubber fortere enn man har fylt den.
Derfor står det så mye på spill hver gang. Klubbene vet at det er nå de har muligheten. Og fjorårets storspill som førte til heder og ære er som regel byttet ut med sviktende form og en tabellsituasjon som i beste fall kan kalles ok.
Kanskje man skulle plukke ut lagene som skal spille Europacup ut fra vårtabellen? Da vil jo hvertfall årets beste lag spille, ikke de som sliter på tabellen. Det er jo kun noen få nasjoner som spiller vår/høst serie. Alle andre spiller høst/vår.

Likevel var det gøy å se Stabæk i dag. Selv om de tapte.
De viste at de holder nivået.
Men det gis dessverre ikke ut stilkarakterer.

Erik Soler sa at det som ofte skiller lagene er stor nivåforskjell på enkeltsituasjoner, på de situasjonene som gjør at lag med erfaring scorer mål.
Det så vi i kampen mellom fjorårets seriemestere i Norge og Danmark. Feil straffes hardt, dårlig uttelling på 100% sjanser og kynismen som må til for å stoppe et angrep eller krige i feltet.
Der var FCK mye bedre.
Og det er her jeg håper Stabæk tar med seg erfaringene og putter i sekken. Til kampen på onsdag.

For jeg er også imponert over at Stabæk turte å spille den fotballen de er kjent for. Turte å spille seg ut av forsvar og ikke minst turte å putte inn tre tenåringer som virkelig fikk tonnevis av erfaringer med seg videre. Thomas Rogne (19), Vegar Eggen Hedenstad (nettopp fylt 18) og Mikkel Diskerud (18) fikk spille hele eller deler av kampen.
Det er kanskje et sjakktrekk som Stabæk vil nyte godt av i årene som kommer. Alle klarte seg meget bra og dette er spillere som vil være i klubben i flere år fremover. (forhåpentligvis)
Da er det mulig å fylle på klubbens erfaringssekk. Ikke tømme den hvert år.

Jeg gleder meg til kampen i Telenor Arena.
På kunstgress.
Og selv om alle snakker om mental fordel håper jeg Stabæk forstår at de fortsatt skal møte kanskje det beste laget i Norden. Kunstgress eller ikke kunstgress.

Jeg håper at ungguttene får muligheten igjen.
Jeg håper selvfølgelig at Stabæk vinner.
Men gjør de ikke det, så har de foretatt investeringer for fremtiden.
Så får vi håpe at det da ikke blir mange år til neste gang 

Til neste gang.